Refinansiere kredittkort: slik bytter du dyr kortgjeld mot et lån med plan

Hvorfor kredittkortgjeld er så dyr

Et kredittkort er en rammekreditt. Du kan bruke opp til en grense, og du velger selv hvor mye du betaler tilbake hver måned, så lenge du betaler minst minstebeløpet. Det gjør kortet fleksibelt, men det gjør også at gjelden ikke har noen sluttdato.

Renten på kortgjeld er som regel mye høyere enn på lån med fast plan, og den regnes av det du skylder hver måned. Betaler du lite, går mesteparten til renter og bare en liten del til selve gjelden. Det er derfor kortgjeld kan stå nesten stille i årevis selv om du betaler hver eneste faktura.

Vil du se hvor lang tid din egen gjeld tar å bli kvitt med det du betaler i dag, kan du legge inn saldo, rente og innbetaling i kredittkortkalkulatoren vår. Tallet du får, er det et refinansieringslån må slå.

Refinansiering kredittkort: hva skjer i praksis?

Når du refinansierer, tar du opp et nytt lån, oftest et forbrukslån, som brukes til å betale ut kortene. Du får én rente, ett månedsbeløp og en dato da gjelden er borte. Banken betaler kortselskapene direkte. Pengene går ikke via kontoen din.

Utlånsforskriften § 14 gjør dette mulig også for folk som ikke ville fått et nytt forbrukslån på vanlige vilkår. Et refinansieringslån kan gis selv om du ikke består stresstesten, overskrider gjeldsgraden eller trenger lengre tid enn fem år. Men to vilkår gjelder: det nye lånet kan ikke være større enn gjelden det erstatter, og det kan ikke øke summen av renter, gebyrer og andre kostnader.

For kort uten avtalt nedbetaling skal banken ifølge Finanstilsynet regne som om gjelden ble nedbetalt som et serielån over høyst ti år. Det er sammenligningsgrunnlaget. I tillegg skal banken innhente bekreftelse fra deg på at kontoer og rammekreditter som blir innfridd, skal avsluttes.

Mange har både kort og lån. Da er det vanlig å søke om refinansiering av forbrukslån og kredittkortgjeld samlet, slik at alt havner i ett lån. Det kan gi mer å hente, men det gjør også kostnadssammenligningen viktigere: et forbrukslån med lav rente kan være billigere å la ligge.

Lønner det seg? Et regneeksempel

Ta en person med to kort: 35 000 kroner på det ene med 24 % rente og 25 000 kroner på det andre med 21 % rente. Hun betaler 1 050 og 750 kroner i måneden, til sammen 1 800 kroner, og bruker ikke kortene mer. Rentene er våre forutsetninger, ikke et bestemt korts vilkår.

• Uten refinansiering: det første kortet er nedbetalt etter 56 måneder, det andre etter 51. Hun har da betalt rundt 36 104 kroner i renter.
• Refinansiert over tre år: 60 000 kroner med 13 % nominell rente, 950 kroner i etableringsgebyr og 30 kroner i termingebyr gir 2 052 kroner i måneden. Samlet kostnad blir 14 809 kroner, altså 21 295 kroner mindre enn med kortene.
• Refinansiert over fem år: samme lån gir 1 395 kroner i måneden og 24 661 kroner i kostnad. Hun sparer fortsatt 11 443 kroner, men nesten halvparten av gevinsten forsvinner.

Lærdommen er at både renten og løpetiden betyr noe. Det nye lånet er billigere i begge tilfeller fordi renten er lavere og det har en plan. Men den største besparelsen kommer når du betaler omtrent det samme som før, og lar den lavere renten gjøre jobben, i stedet for å ta ut gevinsten som lavere månedsbeløp.

Vil du teste dine egne tall, kan du regne ut refinansiering med egne tall før du søker. Legg inn det du betaler i dag og renten du har fått tilbud om.

Samle kredittkortgjeld: det viktigste skjer etterpå

Den vanligste feilen er ikke å velge feil bank. Det er å beholde kortene. Med kortene åpne og saldoen på null er det lett å bruke dem igjen, og da sitter du etter et år eller to med både samlelånet og ny kortgjeld. Det er derfor Finanstilsynet krever at banken får bekreftelse på at kortene avsluttes.

Å samle kredittkortgjeld er altså bare halve jobben. Den andre halvdelen er å endre det som gjorde at gjelden oppsto. Lag et budsjett som går opp uten kort. Behold eventuelt ett kort med lav ramme til reiser og nettkjøp, og betal hele fakturaen hver måned.

Det har også en side som angår fremtidige lån. Når banken tester om du tåler en renteøkning, regnes kredittkortrammer som fullt utnyttet, selv om saldoen er null. Har du tre kort med 30 000 kroner i ramme hver, teller de som 90 000 kroner i gjeld. Forskriften gjelder riktignok ikke for kredittkort når de samlede rammene dine ikke er over 30 000 kroner, men alle rammer står i Gjeldsregisteret og inngår i kredittvurderingen.

Kredittkort gjeld i Gjeldsregisteret: start med oversikten

Før du søker, bør du vite nøyaktig hva du skylder. Logg inn på Gjeldsregisteret med BankID. Der ser du alle kredittkort og rammekreditter med saldo og ramme, sammen med forbrukslån. Det er den samme oversikten bankene ser når de behandler søknaden din.

Noter for hvert kort: saldoen, rammen, renten og hva du betaler i måneden. Renten står i kortavtalen og ofte på fakturaen. Kortgjeld som er sendt til inkasso, står ikke i Gjeldsregisteret, så den må du legge til selv.

Oversikten gir deg også svaret på et viktig spørsmål: hvor mye skal du søke om? Søk om det du skal innfri, ikke mer. Et lån som er større enn gjelden det erstatter, er ikke refinansiering etter § 14, og da må banken vurdere hele lånet etter de vanlige reglene.

Hvem får refinansiert kortgjelden?

Bankene gjør en vanlig kredittvurdering med opplysninger fra Gjeldsregisteret og et kredittopplysningsforetak. Unntaket i § 14 betyr ikke at alle får ja. Banken skal fortsatt vurdere om du kan betale det nye lånet, og den kan si nei.

Bankenes egne krav kommer i tillegg. Alle bankene vi har gått gjennom for refinansiering, sier nei til søkere med aktive betalingsanmerkninger, og de har aldersgrenser fra 20 til 25 år og ulike krav til inntekt. Flere oppgir inntil 15 års nedbetalingstid ved refinansiering, men husk at en lang løpetid ikke kan gi høyere samlet kostnad hvis banken bruker unntaket.

Lurer du på hvor du bør søke, har vi en egen side om beste refinansiering, der vi forklarer hvordan vi sammenligner banker og låneformidlere. Rekkefølgen bygger på laveste effektive rente långiverne selv oppgir.

Hva koster det å refinansiere kredittkort?

Prisen på det nye lånet oppgis som effektiv rente, og den settes etter kredittvurderingen din. Spennet hos bankene er stort. Hos Bank Norwegian går den effektive renten for samlelån fra 10,62 og helt opp til 36,85 %, og etableringsgebyret kan bli opptil 3 995 kroner. Hvor du havner, vet du først når du har et tilbud.

Gebyrene veier tyngst når kortgjelden er liten. Et etableringsgebyr på 3 995 kroner er under 2 % av 200 000 kroner, men nesten 7 % av 60 000 kroner. Har du lite kortgjeld, kan det derfor lønne seg mer å refinansiere kredittkort hos en bank med lavt eller ingen etableringsgebyr, selv om renten er litt høyere.

Å innfri selve kortene koster ingenting ekstra. Du betaler renten frem til innfrielsesdagen, og kortselskapet kan ikke kreve kompensasjon for at du betaler ut en kreditt med flytende rente.

Slik leser du tilbudet

Hvert tilbud kommer med et europeisk standardskjema. Når du skal refinansiere kredittkort, er det tre linjer du bør sammenligne: den effektive renten, løpetiden og totalbeløpet du skal betale. Legg tilbudene ved siden av hverandre med samme løpetid, ellers sammenligner du epler og pærer.

Sjekk også at lånebeløpet stemmer med kortgjelden du har oppgitt, og at det står hvilke kort som skal innfris. Er beløpet høyere enn gjelden, spør hvorfor. Og husk at du har 14 dagers angrerett på det nye lånet, slik som på andre kredittavtaler.

Når refinansiering ikke er svaret

Refinansiering hjelper når problemet er prisen på gjelden. Den hjelper ikke når problemet er at utgiftene er høyere enn inntekten. Bruker du kortet til mat og regninger hver måned fordi lønnen ikke strekker til, vil et samlelån bare gi deg pusterom før kortet fylles opp igjen.

Har du betalingsproblemer allerede, eller ligger kortgjeld hos inkasso, er det bedre å få hjelp til en helhetlig plan. NAV har gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39. En rådgiver kan hjelpe deg med budsjett, forhandle med kreditorer og vurdere om gjeldsordning er aktuelt.

Det finnes også en mellomløsning. Har du bare ett kort med moderat gjeld, kan du ofte komme langt ved å øke innbetalingen og slutte å bruke kortet, uten nytt lån og uten etableringsgebyr. Regn på begge alternativene før du bestemmer deg.

Et enkelt grep er å snu rekkefølgen: betal mest på kortet med høyest rente og minstebeløpet på de andre. Når det dyreste kortet er borte, flytter du hele beløpet over på det neste. Du betaler like mye hver måned, men mindre av pengene går til renter, og ingen ny kredittvurdering er nødvendig.