Kredittscore: hva tallet betyr, hvordan du sjekker det og hva som påvirker det

Hva er en kredittscore?

En kredittscore er en statistisk vurdering av kredittrisiko. Et kredittopplysningsforetak samler opplysninger om deg, legger dem inn i en modell og regner ut et tall eller en risikoklasse. Tallet skal si noe om hvor sannsynlig det er at du betaler det du skylder, når du skal.

Det er ikke staten som lager scoren, og den er ikke én fast verdi som følger deg. Hvert foretak har sin egen modell. Datatilsynet lister fem foretak som kredittvurderer privatpersoner: Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Du kan derfor ha flere ulike kredittscorer samtidig, en hos hvert foretak.

Scoren brukes av banker, kredittkortselskaper, utleiere, strømselskaper og andre som skal gi deg kreditt, altså la deg betale etter at du har fått varen eller tjenesten. Bare den som har et saklig behov, kan få kredittopplysninger om deg (kredittopplysningsloven § 14).

Hva påvirker kredittscoren?

Foretakene oppgir ikke modellene sine i detalj, men de forteller hvilke opplysninger de bruker. Creditsafe skriver at kredittsjekken bygger på opplysninger fra offentlige registre, som inntekt, betalingsanmerkninger, inkassosaker og konkurser. Kredittopplysningsforetak kan også hente opplysninger fra Gjeldsregisteret når de beregner en score, og der står forbrukslån, kredittkort og rammekreditter.

Det betyr i praksis at disse forholdene teller:

• Betalingsanmerkninger. Ubetalte krav som har gått langt i inkassoløpet, veier tyngst.
• Inntekt. Høyere og mer stabil inntekt gir som regel lavere risiko i modellen.
• Usikret gjeld. Hvor mye du skylder på forbrukslån og kreditter, sett mot inntekten.
• Andre registeropplysninger, som konkurs eller roller i selskaper som har gått konkurs.

Creditsafe skriver at kredittscoren din hos dem bare endres når det skjer endringer i den økonomiske situasjonen din. En kredittsjekk som en bank eller utleier gjør, påvirker ikke scoren din hos dem. Vil du vite hvordan en kredittsjekk foregår, og hva banken ser, har vi forklart det på en egen side.

Like viktig er det scoren ikke ser. Gjeldsregisteret inneholder bare usikret gjeld, så boliglån, billån og studielån er ikke med derfra. Heller ikke faste utgifter som husleie, barnehage og strøm står i noe register. Det er derfor banken alltid spør om dette i søknaden, og derfor kan en god score og en presset hverdagsøkonomi gå hånd i hånd. Oppgi tallene riktig, også når de trekker ned. Når banken behandler en lånesøknad, regner den i tillegg ut gjeldsgraden din, all gjeld delt på årsinntekten, med opplysninger du må oppgi selv.

Kredittscore skala: hvorfor tallene ikke kan sammenlignes

Det finnes ingen felles norsk skala. Hvert kredittopplysningsforetak bestemmer selv hvordan scoren uttrykkes, om det er et tall, en bokstav eller en risikoklasse, og hvor grensene går. En score fra ett foretak kan derfor ikke sammenlignes direkte med en score fra et annet, og tabeller på nettet som påstår å vise «den norske skalaen» bygger ikke på noen offentlig standard.

Det du har krav på, er en forklaring av din egen score. Etter kredittopplysningsloven § 17 kan du be hvert foretak forklare scoren de har beregnet på deg, og forklaringen skal være gratis. Når noen kredittsjekker deg, skal gjenparten du får, også vise personopplysningene som scoren bygger på og logikken bak beregningen (§ 18). Det er den beste kilden til å forstå hva tallet ditt betyr.

Hva er en god kredittscore?

En god kredittscore er en som plasserer deg i en lav risikoklasse hos foretaket som har beregnet den. Siden skalaene er ulike, finnes det ikke ett tall som er «godt» overalt. Spør foretaket hvilken risikoklasse du ligger i, og hva som trekker ned. Svaret er mer nyttig enn selve tallet, fordi det forteller deg hva du kan gjøre noe med, og hva som bare går over med tiden.

Husk også at scoren ikke avgjør alene om du får lån. Banken skal etter finansavtaleloven § 5-2 gjøre en grundig vurdering av om du har råd til lånet, og den bruker egne modeller, opplysninger fra Gjeldsregisteret og det du oppgir i søknaden. Du kan ha en god score og likevel få nei, for eksempel fordi samlet gjeld blir mer enn fem ganger inntekten, eller fordi du ikke tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng.

Kredittscore lån: hva betyr tallet når du søker?

Når du søker forbrukslån, bruker banken scoren til to ting. Den første er om du får tilbud i det hele tatt. De fleste banker sier nei til søkere med betalingsanmerkning, og det slår ut i scoren. Den andre er renten. Forbrukslån har individuell rente, og hvor i spennet du havner, henger sammen med hvor stor risiko banken mener du er. Bank Norwegian oppgir for eksempel effektiv rente fra 10,73 % til 36,85 % på forbrukslån.

Lav risiko gir derfor ofte lavere rente. Vil du vite hva som kjennetegner tilbudene med lavest pris, kan du lese om forbrukslån med lav rente og hva bankene krever for å gi dem.

Har du allerede lån med høy rente fordi scoren var svak da du tok dem opp, kan situasjonen ha endret seg. Er betalingsanmerkningen gjort opp og inntekten høyere, kan refinansiering gi deg en lavere rente på den samme gjelden.

Når scoren brukes utenfor banken

Kredittscoren brukes ikke bare når du søker lån. Datatilsynet skriver at det typisk er saklig behov for kredittopplysninger når du vil handle på kreditt, altså betale etter at du har fått varen eller tjenesten. Det gjelder for eksempel delbetaling i en nettbutikk, et mobilabonnement, en strømavtale eller et leieforhold. Også utleiere kan kredittsjekke deg før de skriver kontrakt.

En svak score kan derfor gi konsekvenser i hverdagen: krav om forskuddsbetaling, større depositum eller et nei til faktura. Det er en grunn til å holde orden på opplysningene selv om du ikke har planer om å låne.

Den som sjekker deg, må ha et gyldig rettslig grunnlag. Får du en gjenpart fra en virksomhet du ikke har vært i kontakt med, kan det være snoking eller ID-tyveri. Kontakt virksomheten og spør hvorfor du ble sjekket. Den skal svare så snart som mulig, og senest innen en måned.

Fikk du avslag på grunn av scoren?

Får du nei på en lånesøknad etter et søk i en database, har du krav på å få vite resultatet av søket (finansavtaleloven § 5-3). Spør långiveren om avslaget skyldtes opplysninger fra et kredittopplysningsforetak, og i så fall hvilket. Da vet du hvor du skal be om innsyn.

Ofte er forklaringen enkel: en ubetalt regning som har gått til inkasso, en inntekt som er lavere enn den du oppga, eller mer usikret gjeld enn banken tåler. Søk ikke på nytt hos mange banker samme uke. Finn årsaken først, rett det som er feil, og vent til endringene er registrert.

Slik kan du sjekke kredittscore gratis

Du kan sjekke din egen score hos hvert av foretakene. Innsyn er gratis. Etter § 17 kan du også be om en oversikt over hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, og til hvem. Foretakene har ulike kanaler: noen har en side der du logger inn med BankID, andre ber deg sende en e-post. Creditsafe skriver for eksempel at du kan få innsyn ved å sende dem en e-post.

Siden scoren er ulik fra foretak til foretak, kan det lønne seg å sjekke flere. Ser du en opplysning som er feil, for eksempel et krav du har bestridt, kan du be foretaket rette den. Datatilsynet råder deg til å vise til at kravet er bestridt, og legge ved kopi av brevet du har sendt til inkassoselskapet.

Vær forsiktig med tjenester som tar betalt for å vise deg scoren, eller som ringer og tilbyr å «forbedre» den. Datatilsynet har advart mot svindel knyttet til kredittvurdering, også fra personer som utgir seg for å jobbe der.

Hvordan øke kredittscore på en ærlig måte

Det finnes ingen snarvei. Scoren gjenspeiler økonomien din, og den endres når økonomien endres. Det du kan gjøre, er å fjerne det som trekker ned, og vente:

• Betal krav før de går til rettslig inndriving. Inkassoopplysninger om privatpersoner kan tidligst brukes i kredittopplysning én måned etter at inkassoselskapet har sendt stevning eller begjæring om rettslig inndriving (kredittopplysningsloven § 10).
• Gjør opp betalingsanmerkninger. En anmerkning kan ikke brukes lenger når kravet er betalt (§ 24).
• Bestrid krav du mener er feil. Et omtvistet krav kan ikke registreres som betalingsanmerkning, med mindre innsigelsene åpenbart er grunnløse (§ 11).
• Rydd i gjelden. Si opp kredittkort du ikke bruker, og samle dyre lån. Se hva som står på deg i Gjeldsregisteret, der usikret gjeld registreres.
• Vent. Opplysninger kan som hovedregel ikke brukes i kredittopplysning i mer enn fire år (§ 21).

Kredittsperre: beskyttelse, ikke forbedring

En kredittsperre øker ikke scoren. Den stopper at foretaket utleverer kredittopplysninger om deg, slik at ingen kan kredittsjekke deg for å gi kreditt i ditt navn. Det er nyttig hvis du har mistet legitimasjon eller mistenker ID-tyveri.

Sperren er gratis, og du setter den selv med elektronisk ID hos hvert foretak, fordi de ikke deler sperrene seg imellom. Du kan oppheve den når du vil. Mens sperren står, kan du normalt ikke handle på kreditt, så du må ta den bort før du søker lån eller et nytt abonnement. Sperren gjelder ikke når banker bruker opplysningene i lovpålagte risikovurderinger, eller når inkassoselskaper driver inn et krav (kredittopplysningsloven § 16).