Kredittsjekk: slik vurderer banken deg når du søker lån

Hva er en kredittsjekk?

En kredittsjekk, eller kredittvurdering, betyr at en virksomhet bestiller opplysninger om økonomien din fra et kredittopplysningsforetak for å vurdere om du kan betale det du skal skylde dem. Banker gjør det før de gir deg lån eller kredittkort, men også utleiere, nettbutikker med fakturakjøp og mobilselskaper kan gjøre det.

Reglene står i kredittopplysningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022. Kredittopplysninger kan bare gis til den som har saklig behov for dem (§ 14). Datatilsynet skriver at det typisk er tilfellet når du vil handle på kreditt, altså betale etter at du har fått varen eller tjenesten. Den som bestiller, må også ha et gyldig rettslig grunnlag, og for kredittvurdering er det som regel en interesseavveining: virksomhetens behov må veie tyngre enn hensynet til personvernet ditt.

Datatilsynet fører tilsyn med foretakene. Fem foretak kredittvurderer privatpersoner ifølge Datatilsynets oversikt: Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry.

Kredittsjekk forbrukslån: hva banken henter inn

Når du søker et forbrukslån og logger inn med BankID, henter banken som regel tre typer opplysninger:

• Kredittopplysninger fra et kredittopplysningsforetak: blant annet betalingsanmerkninger, inkassosaker, inntekt fra offentlige registre og ofte en kredittscore.
• Gjeldsopplysninger fra Gjeldsregisteret: forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, med ramme og saldo. Banken kan se dem når den behandler en konkret søknad.
• Det du selv oppgir: inntekt, boutgifter, annen gjeld som boliglån og studielån, og hvor mange du forsørger.

Du skal få vite at det blir gjort en kredittvurdering, også at banken søker i databaser (finansavtaleloven § 3-29). Får du avslag fordi søket viste noe, har du krav på å få vite resultatet. Scoren foretaket har beregnet, er bare ett av grunnlagene. Les mer om hvordan kredittscore påvirker lån og hvorfor tallet varierer mellom foretakene. Ønsker du å se gjeldsoversikten slik banken ser den, forklarer vi hva Gjeldsregisteret er og hva det viser på en egen side.

Hvordan vurderer banken meg?

Banken skal gjøre en grundig vurdering av om du har råd til lånet. Viser vurderingen at du sannsynligvis ikke kan betale, skal den si nei (finansavtaleloven § 5-4). Utlånsforskriften gir faste rammer for regnestykket:

• Stresstest. Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden din, og banken skal uansett regne med minst 7 % rente. Kredittkort og andre rammekreditter regnes som fullt utnyttet.
• Gjeldsgrad. Samlet gjeld skal ikke bli mer enn fem ganger årsinntekten.
• Nedbetaling. Forbrukslån skal ha månedlige avdrag og være nedbetalt innen 5 år.

Bankene kan hvert kvartal gi noen lån som bryter kravene, for inntil 5 % av verdien av forbrukslånene de innvilger. Det er unntaket, ikke regelen. I tillegg har hver bank sine egne krav til alder, inntekt og botid, som du ser i tabellen på denne siden. Vil du regne på hvor mye du kan få, kan du bruke kalkulatoren her på siden før du søker.

Stresstesten er grunnen til at ubrukte kredittkort kan gi avslag. Et kort med 40 000 kroner i ramme veier like tungt som et kort med 40 000 kroner i saldo. Si opp kort du ikke bruker før du søker. Det samme gjelder en gammel rammekreditt hos en nettbutikk eller en kontokreditt du har glemt. Alt som står med ramme i Gjeldsregisteret, kommer med i regnestykket.

Slik forbereder du deg til en kredittsjekk

Du kan ikke påvirke selve oppslaget, men du kan sørge for at det ikke overrasker. Be om innsyn hos foretakene noen uker før du søker, slik at du rekker å rette feil. Logg inn i Gjeldsregisteret og si opp kreditter du ikke trenger. Ha lønnsslipp og skattemelding klare, fordi banken ofte ber om dem når en kredittsjekk viser noe den vil ha forklart. Og opphev en eventuell kredittsperre før du sender søknaden, ellers kan en kredittsjekk stoppe opp hos foretaket som har sperren. Jo bedre søknaden stemmer med det banken finner, desto mindre grunn har den til å stille spørsmål.

Kredittvurdering lån: hva loven krever av banken

Plikten til kredittvurdering er ikke bare en formalitet. Bryter banken plikten til å vurdere deg grundig, eller gir den lån selv om vurderingen tilsier nei, kan du kreve at renten settes ned til markedsrente, og vilkår som ellers ville gjelde, er ikke bindende (finansavtaleloven § 5-5). Banken skal dessuten forklare avtalen slik at du forstår den før du signerer (§ 5-1).

Det betyr også at ingen seriøs långiver kan gi lån uten å sjekke deg. Søket etter lån på dagen uten kredittsjekk handler om noe loven ikke tillater for vanlige forbrukslån. Det som finnes, er lån der vurderingen gjøres automatisk, ikke lån der den hoppes over.

Kredittsjekk via låneformidler: én søknad, flere oppslag

Søker du gjennom en låneformidler, fyller du ut én søknad, men den sendes til flere banker. Hver bank som vurderer søknaden, gjør sin egen kredittsjekk og sitt eget oppslag i Gjeldsregisteret. Du kan derfor få flere gjenparter etter én søknad. Det er normalt, og det betyr ikke at noe er galt.

Formidleren må ha tillatelse fra Finanstilsynet eller være registrert der, og det kan du sjekke i virksomhetsregisteret. Gjenpartene viser hvilke banker som faktisk har sett på søknaden din. Det er nyttig hvis du lurer på hvorfor bare noen av dem ga tilbud.

Hvis opplysningene i kredittsjekken er feil

Feil skjer. En gammel adresse, et krav som er betalt men fortsatt står, eller en inntekt som ikke er oppdatert, kan gi et dårligere resultat enn du skulle hatt. Sjekk gjenparten nøye når den kommer. Er noe feil, kontakter du foretaket som ga ut opplysningene og ber om retting.

Gjelder feilen et inkassokrav, råder Datatilsynet deg til å skrive til inkassoselskapet med kopi til den opprinnelige kreditoren og forklare hvorfor kravet er feil. Står kravet likevel hos et kredittopplysningsforetak, sender du foretaket et brev som viser til at kravet er bestridt, med kopi av brevet til inkassoselskapet. Ta vare på kopier av alt. Er det gjelden i Gjeldsregisteret som er feil, er det banken som har rapportert den, som må rette den.

Hvem har kredittsjekket meg?

Hver gang et foretak gir ut kredittopplysninger om deg, skal du samtidig og gratis få en gjenpart (kredittopplysningsloven § 18). Gjenparten skal vise:

• hvem som bestilte kredittsjekken, og når den ble gjort
• hvilke opplysninger som ble gitt ut, og hvor de kommer fra
• personopplysningene som en eventuell kredittscore bygger på, og logikken bak beregningen
• hvem som er ansvarlig hos foretaket, og hvordan du kontakter dem

Gjenparten kommer vanligvis elektronisk eller med vanlig post. Vil du se alt samlet, kan du be hvert foretak om en oversikt over hvilke opplysninger som er gitt ut om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder. Det er gratis (§ 17). Oppslag som banker gjør i sine løpende risiko- og soliditetsvurderinger, og oppslag fra inkassoselskaper som allerede har fått opplysningene for samme krav, utløser ikke gjenpart.

Får du en gjenpart fra en virksomhet du ikke har vært i kontakt med, kan det være snoking eller ID-tyveri. Kontakt virksomheten, helst skriftlig, og spør hvorfor du ble sjekket. Datatilsynet skriver at den skal svare så snart som mulig og senest innen en måned.

Mal: be om innsyn i kredittopplysninger

Bruk denne teksten i en e-post eller et brev til hvert kredittopplysningsforetak. Fyll inn feltene i klammer.

Til: [FORETAK]
Fra: [NAVN], født [FØDSELSDATO], [ADRESSE], [E-POST]
Dato: [DATO]

Innsyn etter kredittopplysningsloven § 17

Jeg ber om innsyn i opplysningene dere har registrert om meg. Jeg ber også om en oversikt over hvilke opplysninger dere har gitt ut om meg de siste seks månedene, hvem de er gitt til, og hvilke kilder de kommer fra. Har dere beregnet en kredittscore på meg, ber jeg om en forklaring av den. Jeg ber om å få svaret til e-postadressen over. Etter loven er innsynet gratis.

Med vennlig hilsen
[NAVN]

Foretaket må vite at det er deg som spør. Mange ber deg derfor logge inn med BankID eller legge ved kopi av legitimasjon. Send ikke fødselsnummeret ditt i en vanlig e-post hvis foretaket har en sikker innlogging.

Betalingsanmerkninger og kredittsjekken

Det som oftest gir avslag i en kredittsjekk, er en betalingsanmerkning. Loven setter grenser for når og hvor lenge den kan brukes. Inkassoopplysninger om privatpersoner kan tidligst brukes én måned etter at inkassoselskapet har sendt stevning eller begjæring om rettslig inndriving (§ 10). Et krav du har bestridt, kan ikke registreres, med mindre innsigelsen åpenbart er grunnløs (§ 11). Er kravet betalt, kan anmerkningen ikke lenger brukes (§ 24), og opplysninger kan som hovedregel ikke brukes i mer enn fire år (§ 21).

Vil du vite mer om å slette en betalingsanmerkning og hva som skjer med den når kravet er gjort opp, har vi en egen side om det. Noen långivere gir lån med betalingsanmerkning mot sikkerhet i bolig, men de fleste banker sier nei til usikrede lån så lenge anmerkningen står.

Kredittsperre: når du vil stoppe kredittsjekker

Har du mistet bankkort eller legitimasjon, eller vil du hindre at noen tar opp kreditt i ditt navn, kan du sette kredittsperre. Du gjør det gratis med elektronisk ID, og du må gjøre det hos hvert av foretakene. Når sperren er registrert, kan foretaket bare opplyse om at du har sperre (§ 16).

Sperren hindrer ikke bankene i å bruke opplysninger i lovpålagte risikovurderinger, og den stopper ikke inkassoselskaper. Skal du selv søke lån, må du oppheve sperren først. Får du avslag på lånet rett etter, kan det være fordi sperren fortsatt var aktiv hos foretaket banken brukte.