Lån uten kredittsjekk: hva som faktisk er mulig i Norge

Hvorfor ingen lovlig långiver kan gi deg lån uten kredittsjekk

Reglene er tydelige. Finansavtaleloven § 5-2 pålegger långiveren å vurdere grundig om du har råd til lånet, før noe blir avtalt. Den kan hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak, som Gjeldsregisteret, når det trengs. Etter § 5-4 kan långiveren bare gi lånet hvis vurderingen viser at det er sannsynlig at du klarer å betale. Viser den det motsatte, skal svaret være nei.

Plikten gjelder alle typer kreditt til forbrukere: forbrukslån, kredittkort, smålån og lån med sikkerhet. Det finnes ingen nedre grense der et lån er så lite at vurderingen kan droppes. I tillegg har bankene og kredittforetakene egne regler i utlånsforskriften om gjeldsgrad, stresstest og nedbetaling. Les om reglene bankene må følge når de vurderer deg.

Bryter en långiver plikten, får det følger for den, ikke for deg. Etter § 5-5 kan du kreve at renten settes ned til markedsrente, og vilkår som ellers ville gjelde, er ikke bindende. Loven er altså laget for å beskytte deg mot lån du ikke tåler.

Hva en kredittsjekk er, og hva den ikke er

En kredittsjekk er at långiveren henter opplysninger om deg fra et kredittopplysningsforetak: blant annet betalingsanmerkninger, inntekt og ofte en kredittscore. I tillegg ser den i Gjeldsregisteret hvor mye usikret gjeld du har. Sammen med det du selv oppgir, er dette grunnlaget for vurderingen.

Du blir varslet hver gang. Långiveren skal fortelle deg at den gjør en kredittvurdering og søker i databaser, og hvis du får avslag på grunn av et slikt søk, har du krav på å få vite resultatet. Kredittopplysningsforetaket skal sende deg en gratis gjenpart som viser hvem som spurte, hvilke opplysninger som ble gitt, og hvor de kom fra.

Mange frykter at en kredittsjekk i seg selv er et problem. Det er det ikke. Det er det som står om deg, som avgjør svaret, ikke at noen ser på det.

Noen ønsker et lån uten kredittsjekk fordi de ikke vil at andre skal se økonomien deres. Også her beskytter loven deg. Kredittopplysninger kan bare gis til den som har saklig behov for dem, for eksempel en bank som behandler søknaden din. Den som ikke har et slikt behov, for eksempel en nysgjerrig nabo eller en kollega, får ikke hente dem, og du får uansett beskjed hver gang noen henter opplysninger om deg. Tror du at noen har sjekket deg uten grunn, kan du kontakte virksomheten og be om en forklaring. Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsforetakene.

Hva som avgjør svaret i kredittvurderingen

Kredittsjekken er bare en del av vurderingen. Det banken egentlig vurderer, er om regnestykket ditt går opp, og her gjelder faste regler for alle:

• Gjeldsgrad: all gjeld til sammen kan ikke bli mer enn fem ganger årsinntekten.
• Stresstest: du må tåle at renten stiger med 3 prosentpoeng, og banken skal regne med minst 7 % rente. Kredittkort regnes som fullt brukt.
• Nedbetaling: et forbrukslån skal betales ned med månedlige avdrag og være nedbetalt innen fem år.
• Betalingshistorikk: en aktiv betalingsanmerkning gir avslag hos nesten alle bankene vi har sjekket.

Bankene har en liten fleksibilitetskvote: hvert kvartal kan de gi forbrukslån som ikke oppfyller kravene, for inntil 5 % av verdien av forbrukslånene de innvilger. Men selv da skal de ha gjort en kredittvurdering. Kvoten gjør unntak fra tallgrensene, ikke fra plikten til å vurdere deg.

Slik forbereder du deg på kredittsjekken

I stedet for å lete etter noen som ikke sjekker, kan du sjekke deg selv først. Da vet du hva banken kommer til å se.

1. Logg inn på Gjeldsregisteret med BankID og se all usikret gjeld som er registrert på deg, med rammer og saldo.
2. Be om innsyn hos kredittopplysningsforetakene. Du kan gratis få vite hva som er utlevert om deg de siste seks månedene, og få forklart en kredittscore.
3. Rydd i kortene. Si opp kredittkort og rammekreditter du ikke bruker, siden de teller med som brukt kreditt.
4. Gjør opp gamle krav. En betalingsanmerkning kan ikke brukes lenger når kravet er betalt.
5. Opphev en eventuell kredittsperre før du søker, ellers får banken ikke hentet opplysningene.

Hvem lover forbrukslån uten kredittsjekk?

Siden regelen er så tydelig, er det verdt å spørre hvem som likevel bruker uttrykket. Det er stort sett tre typer aktører:

• Nettsider som bruker søkeordet for å få trafikk. De lover forbrukslån uten kredittsjekk i overskriften, men sender deg videre til banker som kredittsjekker deg som vanlig.
• Aktører uten tillatelse. Finanstilsynet har stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom privatpersoner uten å være registrert som låneformidlere. Tilsynet har også advart mot nettstedet merpalitlig.no, som utga seg for å være finansagent for banker det ikke hadde avtale med.
• Svindlere. Noen «lånetilbud» er laget for å få deg til å betale et gebyr på forhånd, oppgi BankID-opplysninger eller sende kopi av pass. Lånet kommer aldri.

Finanstilsynet råder deg til bare å låne fra foretak som har tillatelse til å gi lån. Du kan selv sjekke en bank, et kredittforetak eller en låneformidler i virksomhetsregisteret på finanstilsynet.no før du gir fra deg noe som helst.

Lån på dagen uten kredittsjekk og sms-lån: hva søkene egentlig betyr

Søk som «lån på dagen uten kredittsjekk», «lån på timen uten kredittsjekk», «sms lån på dagen uten kredittsjekk» og «sms lån på minuttet uten kredittsjekk» handler sjelden om selve kredittsjekken. De handler om to ting: at du trenger penger nå, og at du er redd for å få nei.

Begge deler er forståelig, men ingen av dem løses ved å hoppe over vurderingen. Tiden et lån tar, avhenger av at kredittvurdering, signering med BankID og utbetaling blir gjort innenfor bankens frister. Det er ikke kredittsjekken som tar tid; den hentes digitalt. Og frykten for nei handler om hva sjekken viser, ikke om at den skjer.

Uttrykket «rask lån uten kredittsjekk» kombinerer to løfter, og begge bør få deg til å stoppe opp. En lovlig långiver kan heller ikke markedsføre lån med at du får svar raskt eller at lånet er lett å få. Det er forbudt etter finansavtaleforskriften § 3-5. Ser du slike løfter, er det et tegn på at noen ikke følger reglene.

Hva finnes, hvis du er redd for å få nei?

Her er det ærlige svaret på hva som faktisk er mulig, avhengig av hvorfor du frykter et avslag.

Du har betalingsanmerkning

Nesten alle bankene vi har sjekket, oppgir at de ikke gir usikrede lån når du har en aktiv anmerkning. Noen tilbyr lån med pant i bolig. Les om lån med betalingsanmerkning for å se hva som er realistisk. Ofte er det mer å hente på å betale kravet bak anmerkningen, fordi den da ikke lenger kan brukes i kredittvurderinger.

Du har mye gjeld fra før

Er det gjeldsgraden eller stresstesten som stopper deg, vil et nytt usikret lån bare gjøre bildet verre. Refinansiering av eksisterende gjeld kan være et alternativ hvis det nye lånet ikke er større og ikke koster mer enn det du har i dag.

Du har lav eller ingen inntekt

Da kan ingen lovlig långiver gi deg lån. Mangler du penger til mat, husleie eller strøm, kan du søke om økonomisk sosialhjelp hos NAV-kontoret i kommunen der du bor. Alle har rett til å søke og få behovet sitt vurdert.

Du trenger et lite beløp til en regning

Kontakt den du skylder før forfall og be om utsettelse eller delbetaling. Det koster vanligvis langt mindre enn et lån, og du slipper en ny kredittsjekk.

Lån uten kredittsjekk fra privatpersoner

Låner du penger av familie eller venner, skjer det uten kredittsjekk, fordi det ikke er en finansavtale med et foretak. Det kan være en god løsning, men skriv ned beløpet, renten om det er noen, og når pengene skal betales tilbake. Uklare avtaler er en vanlig kilde til konflikt.

Vær oppmerksom på forskjellen mellom en venn som låner deg penger, og en fremmed i en Facebook-gruppe eller på en chat som tilbyr lån. Det siste er akkurat det Finanstilsynet har grepet inn mot. Du har ingen av lovens beskyttelser, og risikoen for svindel er stor.

Slik kjenner du igjen et ulovlig lånetilbud

Tegnene går igjen, uansett hvilken kanal tilbudet kommer i:

1. Du blir lovet lån før noen har sett på økonomien din. En lovlig långiver kan ikke love deg noe før den har vurdert deg.
2. Du må betale noe først. Gebyr, forsikring eller «garantibeløp» før utbetaling er et klassisk tegn på svindel.
3. Aktøren står ikke i Finanstilsynets virksomhetsregister. Banker, kredittforetak og formidlere som låner ut til norske forbrukere, må ha tillatelse fra Finanstilsynet eller være registrert der.
4. Det mangler effektiv rente og totalbeløp. All markedsføring av kreditt skal ha et representativt eksempel med effektiv rente og hva du betaler til sammen.
5. Du blir bedt om koder eller passord. Ingen bank ber deg sende BankID-koder til andre.

Har du allerede sendt penger eller opplysninger, kontakt banken din straks og meld fra til politiet. Du kan også melde fra om aktøren til Finanstilsynet.

Når kredittsjekken stopper deg: få hjelp i stedet for lån

Hvis du gang på gang får nei, er det et signal om at økonomien trenger en annen løsning enn nytt lån. Det er ikke et nederlag å be om hjelp. NAV økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis, og en rådgiver kan se på budsjettet ditt, hjelpe deg å lage avtaler med kreditorene og vurdere om gjeldsordning er aktuelt.

Vil du hindre at noen tar opp lån i ditt navn, kan du sette en gratis kredittsperre hos hvert kredittopplysningsforetak. Sperren må oppheves før du selv søker lån.