Typer lån: finn lånet som passer behovet ditt

Forskjellige typer lån: navnet sier lite, sikkerheten sier mye

Søker du etter forskjellige typer lån, møter du en lang rekke navn. Mange av dem beskriver beløpet eller hvordan du søker, ikke selve lånet. Et minilån på 5 000 kroner og et forbrukslån på 150 000 kroner er begge lån uten pant, og utlånsforskriften behandler dem likt i kapittel 4 om forbrukslån. Kravene til nedbetaling, gjeldsgrad og stresstest gjelder begge.

Det som faktisk endrer pris og risiko, er tre ting: om långiveren får pant i noe, om du låner et fast beløp eller får en ramme du kan bruke av, og hvor lang tid du har på å betale tilbake. Når du har sortert lånetyper etter disse tre spørsmålene, blir valget mye enklere. Under går vi gjennom de typer lån du oftest møter, i den rekkefølgen.

Lån uten sikkerhet eller med sikkerhet?

Spørsmålet «lån uten sikkerhet eller med sikkerhet» er det første du bør stille. Uten sikkerhet bærer långiveren hele risikoen, og den tar betalt for det gjennom renten. Det er derfor et vanlig forbrukslån, der du sammenligner renter og vilkår mellom flere långivere, koster mer enn et boliglån. Vil du ha en enkel innføring først, kan du lese hva et forbrukslån er og hvordan det fungerer.

Et privatlån uten pant er i praksis det samme produktet under et annet navn. Pengene kan brukes fritt, men lånet skal nedbetales med månedlige avdrag innen fem år.

Har du en bolig med ledig verdi, kan du låne med pant i den. Renten blir som regel lavere, men boligen står som sikkerhet hvis du ikke betaler. Utlånsforskriften setter grensen for boliglån til 90 prosent av boligens verdi, og en rammekreditt med pant i bolig kan ikke overstige 60 prosent. Les om forbrukslån med pant i boligen før du bestemmer deg, for risikoen er en annen enn ved et usikret lån.

Forbrukslån og smålån: samme regler, ulik pris per krone

Mange tror et lite lån er et billig lån. Ofte er det motsatt. Gebyrene er nesten de samme uansett beløp, og når de fordeles på noen få tusenlapper, blir den effektive renten høy. Det gjelder også lån som markedsføres under navn som minilån, mikrolån og hurtiglån.

• Et smålån mellom 1 000 og 50 000 kroner er et forbrukslån med lavt beløp.
• Minilån samme dag handler om de aller minste beløpene, ofte noen tusen kroner.
• Mikrolån i Norge er et begrep for små lån med kort løpetid.
• Et hurtig lån lover tempo, men tempo er ingen pris. Effektiv rente er det.
• Et lån på minuttet via SMS er et eldre begrep; i dag søker du med BankID.

Felles for alle er at långiveren må gjøre en kredittvurdering før avtalen inngås. Det gjelder like mye for 3 000 kroner som for 300 000.

Hvilke lånetyper ser bankene i Gjeldsregisteret?

Når du søker et nytt lån, henter banken opplysninger fra Gjeldsregisteret. Der står bare usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, faktureringskort og lån med sikkerhet hos en tredjepart. Boliglån, billån og studielån står ikke der, og heller ikke offentlig gjeld eller inkassosaker. Det betyr ikke at banken overser dem. Den spør om annen gjeld i søknaden og kan kreve dokumentasjon.

For deg som sammenligner typer lån, har dette en praktisk side. Et smålån du har glemt, eller et kort med høy ramme, ligger i registeret og trekker ned hvor mye du får låne. Du kan selv logge inn på gjeldsregisteret.com med BankID og se det samme som banken ser, før du søker. Rydd gjerne opp i kreditter du ikke bruker først.

Kredittkort og rammekreditt

Et kredittkort er ikke et nedbetalingslån, men en ramme du kan bruke av igjen og igjen. Du betaler rente på det du skylder etter den rentefrie perioden. Rammen teller i bankens regnestykke selv om du ikke bruker den: ved stresstesten regnes rammekreditter som fullt utnyttet. Har du flere kort du ikke bruker, kan det redusere hvor mye du får låne andre steder. Se hvordan du kan sammenligne kortenes rente, gebyrer og fordeler.

Hvilket lån skal jeg velge?

«Hvilket lån skal jeg velge?» har ikke ett svar, men det har en rekkefølge. Start med formålet, og velg så den billigste lånetypen som passer:

• En stor engangsutgift. Et nedbetalingslån med fast beløp gir en plan og en sluttdato.
• Flere dyre kreditter. Å samle dyr gjeld i ett lån som koster mindre kan gi lavere totalkostnad. Et refinansieringslån kan få lengre løpetid enn fem år, men bare hvis det ikke blir større og ikke dyrere samlet (utlånsforskriften § 14).
• Du eier bolig. Pant kan gi lavere rente, men gjør gammel forbruksgjeld til boliggjeld.
• Du har en betalingsanmerkning. De fleste banker avslår usikrede lån. Les om hvilke muligheter du faktisk har.

Søker du på forbrukslån uten kredittsjekk, bør du vite at loven i praksis gir långivere forbud mot å låne ut uten å vurdere økonomien din (finansavtaleloven § 5-2). Långiveren skal avslå hvis vurderingen viser at du sannsynligvis ikke kan betale (finansavtaleloven § 5-4). Tilbud som lover noe annet, bør du sjekke i Finanstilsynets virksomhetsregister.

De ulike typer lån har ulik pris, men de sammenlignes på samme måte. Uansett lånetype: sammenlign effektiv rente for samme beløp og samme nedbetalingstid, og se på totalbeløpet du skal betale tilbake.