Hva er forbrukslån? Slik er et lån uten sikkerhet bygd opp

Hva er et forbrukslån, juridisk sett?

Ordet står i selve regelverket. Utlånsforskriften har et eget kapittel for «usikrede lån til forbrukere (forbrukslån)». To ting må altså være på plass: Du låner som privatperson, og långiveren har ingen sikkerhet i noe du eier. Et usikret lån kan hete privatlån, nettlån eller lån til hva du vil i reklamen. Juridisk er det samme produkt.

Det som avgjør, er altså ikke hva pengene brukes til. Låner du 80 000 kroner med pant i leiligheten for å kjøpe en båt, er det et boliglån. Låner du det samme beløpet uten pant for å pusse opp badet, er det et forbrukslån. Formålet kan du oppgi i søknaden, men det er pantet, eller mangelen på det, som bestemmer hvilke regler som gjelder.

Fordi lånet faller inn under forskriften, må långiveren følge et sett med faste krav før den sier ja. Du må tåle en høyere rente i en stresstest, samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger inntekten, og lånet skal ha månedlige avdrag. Les mer om kravene til forbrukslån i utlånsforskriften hvis du vil se hvordan reglene henger sammen.

Delene et forbrukslån består av

Et lånetilbud ser komplisert ut, men består bare av fem byggeklosser. Kjenner du dem, kan du lese ethvert tilbud.

• Lånebeløpet. Det du får utbetalt. Kalles også hovedstol.
• Nominell rente. Prosentsatsen banken beregner av restgjelden hver måned. Den sier ikke alt om prisen.
• Gebyrer. Som regel et engangsgebyr når lånet opprettes og et lite gebyr på hver faktura. Banken kan bare kreve gebyrer som står skriftlig i avtalen (finansavtaleloven § 5-10).
• Nedbetalingstiden. Hvor mange måneder du betaler. Lengre nedbetalingstid gir lavere terminbeløp, men flere måneder med rente.
• Avdragsformen. Nesten alle forbrukslån er annuitetslån: Terminbeløpet er likt hver måned, men andelen som går til renter, er størst i starten. Se forskjellen på annuitetslån og serielån hvis du vurderer et lån der avdraget er likt og terminbeløpet synker.

Når du har summert de fem, kommer du frem til to tall som er de eneste du egentlig trenger for å sammenligne: den effektive renten og totalbeløpet du skal betale tilbake.

Hva koster et forbrukslån?

Prisen er summen av alle renter og gebyrer i hele løpetiden. Loven definerer effektiv rente som kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet (finansavtaleloven § 1-7). Det gjør den til målestokken når to lån har ulik nominell rente og ulike gebyrer.

Ta et eget regneeksempel: Du låner 60 000 kroner med 15 % nominell rente over tre år. Uten gebyrer blir terminbeløpet 2 080 kroner, og du betaler 74 877 kroner totalt. Det gir en effektiv rente på 16,08 %. Legger banken på 950 kroner i etableringsgebyr og 45 kroner per faktura, betaler du 2 125 kroner i måneden og 77 447 kroner totalt. Den effektive renten stiger til 19,17 %, selv om den nominelle renten er uendret.

På små lån veier gebyrene tyngre enn mange tror. 950 kroner er 1,6 % av 60 000 kroner, men nesten 10 % av et lån på 10 000 kroner. Derfor kan et lite lån med lav nominell rente ha høyere effektiv rente enn et stort lån med høyere nominell rente.

Løpetiden flytter mer penger enn renten

Strekker du det samme lånet over fem år i stedet for tre, faller terminbeløpet til 1 472 kroner. Totalen stiger til 89 294 kroner. Du betaler altså 11 847 kroner mer for å få lavere månedsbeløp. Den effektive renten går litt ned, til 18,57 %, fordi etableringsgebyret fordeles over flere år, men du betaler den i lengre tid. Effektiv rente alene forteller derfor ikke hvilket valg som er billigst. Se også på totalbeløpet.

Vil du prøve med egne tall, regner en forbrukslån kalkulator ut terminbeløp, totalkostnad og effektiv rente for beløpet og løpetiden du vurderer.

Forbrukslån eller kredittkort?

Begge er usikret kreditt, og begge står i Gjeldsregisteret. Forskjellen ligger i hvordan gjelden blir betalt ned. Et forbrukslån har en plan med sluttdato. Et kredittkort har en ramme og et minstebeløp, og det er du som bestemmer hvor fort saldoen forsvinner.

Kortet er billigst når du betaler hele fakturaen innen forfall. Har kortet en rentefri periode og du gjør opp alt hver måned, koster handelen deg ingen rente. Problemet oppstår når saldoen blir stående. Da begynner renten å løpe, og kortrenten kan være høyere enn renten på et nedbetalingslån. Sjekk den effektive renten i kortavtalen din.

Et eget regneeksempel viser forskjellen. Du skylder 30 000 kroner på et kort med 22 % nominell rente og betaler 1 200 kroner i måneden. Da tar det 34 måneder før saldoen er borte, og rentene blir rundt 10 500 kroner. Flytter du de samme 30 000 kronene til et forbrukslån med 13 % nominell rente, 900 kroner i etableringsgebyr og 40 kroner i termingebyr over 30 måneder, betaler du 1 217 kroner i måneden og 7 399 kroner i renter og gebyrer. Lånet er billigere og ferdig fire måneder tidligere.

To regler fra utlånsforskriften er nyttige å kjenne her. Når banken stresstester deg, regnes kredittkortrammen som fullt brukt, selv om saldoen er null. Et kort med 50 000 kroner i ramme kan derfor gjøre at du får lavere lånebeløp. Og forskriften gjelder ikke kredittkort når de samlede kortrammene dine er på 30 000 kroner eller mindre. Har du kort du ikke bruker, kan det lønne seg å si dem opp før du søker lån.

Lønner det seg å ha lån?

Et forbrukslån er aldri gratis, så spørsmålet er hva alternativet koster. Tre situasjoner der regnestykket ofte går i lånets favør:

• Lånet erstatter dyrere gjeld. Har du saldo på flere kort eller smålån med høyere effektiv rente, kan ett lån med lavere rente og fast sluttdato gjøre gjelden billigere og mer oversiktlig.
• En nødvendig utgift som ellers blir dyrere. En bilreparasjon som holder deg i jobb, eller en tannbehandling som blir mer omfattende hvis den venter.
• Du har en plan for tilbakebetaling. Du vet hvor pengene til terminbeløpet kommer fra, også om renten skulle stige noen prosentpoeng.

Det lønner seg sjelden når lånet skal finansiere forbruk du kunne spart til på noen måneder, eller dekke et budsjett som ikke går opp. Sparer du 2 000 kroner i måneden i tre år i stedet for å låne 60 000 kroner, slipper du de 17 447 kronene i renter og gebyrer fra eksempelet over. Det er prisen på å få tingen nå i stedet for om tre år.

Et enkelt spørsmål hjelper: Ville du betalt prislappen pluss de ekstra kostnadene hvis butikken tok dem direkte? Er svaret nei, bør du vente.

Hva er forbrukslån ikke?

Mange lånetyper ligner, men faller utenfor. Det er nyttig å vite når du leser vilkår, fordi reglene og prisene er forskjellige.

• Billån med pant i bilen. Långiveren har sikkerhet i bilen, så lånet regnes ikke som usikret og står ikke i Gjeldsregisteret.
• Studielån. Gis av Lånekassen på egne vilkår og er heller ikke registrert i Gjeldsregisteret.
• Rammekreditt. En kreditt du kan trekke på igjen og igjen, som et kredittkort uten kort. Den er usikret, men har ingen fast nedbetalingsplan.
• Lån mellom privatpersoner. Låner du av familie eller venner, gjelder ikke utlånsforskriften, fordi den regulerer finansforetak.

Så hva er forbrukslån i kortversjon? Et nedbetalingslån fra et finansforetak, uten pant, med fast plan og kort løpetid. Alt som mangler en av disse egenskapene, er noe annet, selv om annonsen bruker samme ord.

Fra søknad til siste avdrag

Et forbrukslån har et fast løp, og hver fase har sine egne regler:

• Kredittvurdering. Långiveren skal vurdere grundig om du kan betale, og må avslå hvis det er sannsynlig at du ikke kan det (finansavtaleloven §§ 5-2 og 5-4).
• Tilbud og standardskjema. Før du signerer, skal du få det europeiske standardskjemaet med effektiv rente, totalbeløp og alle kostnader, og banken skal forklare avtalen.
• Angrefrist. Du kan gå fra avtalen innen 14 dager og betaler da bare tilbake beløpet og påløpt nominell rente.
• Nedbetaling. Hver måned går en del til renter og gebyr, resten reduserer gjelden.
• Innfrielse. Du kan betale hele eller deler av lånet før tiden og betaler da renter bare frem til betalingsdagen (§ 2-9).

Vil du gå dypere inn i kostnader, sammenligning og hva som skjer hvis du ikke klarer å betale, har vi samlet det i hovedartikkelen om forbrukslån. Der finner du også en oversikt over hva bankene oppgir av renter og krav.

Slik ser du forskjell på tilbudene

Annonserte renter er spenn, ikke priser. Hvor i spennet du havner, avgjøres av kredittvurderingen. Det betyr at du først kan sammenligne når du har konkrete tilbud for samme beløp og samme løpetid. Vi viser tilbud fra långivere vi samarbeider med, merket annonse, og forklarer hvordan vi sorterer tilbudene etter effektiv rente.

Er du usikker på om et forbrukslån er riktig lånetype, kan du finne lånetypen som passer behovet ditt ut fra hva pengene skal brukes til og om du har noe å stille som sikkerhet. Møter du ord du ikke kjenner i et lånetilbud, forklarer Låneordboken dem kort.