Hva er refinansiering?
Refinansiering er å ta opp et nytt lån som brukes til å innfri ett eller flere lån du allerede har. Ordet brukes både om å flytte ett enkelt lån til en billigere bank og om å samle flere kreditter, typisk forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, i ett nytt lån. Når folk spør hva betyr refinansiering i praksis, er svaret: én långiver, én rente, én faktura i måneden og én nedbetalingsplan i stedet for mange.
Refinansiering av gjeld uten sikkerhet er det vanligste. Da er det nye lånet også et forbrukslån, bare med en rente som forhåpentligvis er lavere enn snittet av det du betaler i dag. Har du bolig med ledig verdi, kan gjelden også flyttes inn i et lån med pant. Det gir som regel lavere rente, men en helt annen risiko, som vi kommer tilbake til.
Det du ikke får, er mindre gjeld. Beløpet du skylder er det samme dagen etter refinansieringen. Det som kan endre seg, er prisen du betaler for å ha gjelden, og hvor lang tid det tar å bli kvitt den.
Når lønner det seg å samle lån?
Refinansiering lønner seg når totalkostnaden blir lavere. Totalkostnaden er alle renter og gebyrer du betaler fra i dag til gjelden er borte. Den avhenger av tre ting: den effektive renten på det nye lånet, gebyrene og hvor lang nedbetalingstid du velger.
Den siste er den som oftest lurer folk. Strekker du gjelden over flere år, går månedsbeløpet ned, men rentene løper lenger. Et lån med lavere rente kan derfor bli dyrere totalt enn lånene det erstatter. Velg derfor nedbetalingstiden bevisst: så kort som økonomien din tåler, ikke så lang som banken tilbyr.
Tommelfingerreglene er enkle:
- Det lønner seg oftest når du har kredittkortgjeld eller små forbrukslån med høy rente, og det nye lånet har lavere effektiv rente og omtrent samme eller kortere løpetid.
- Det lønner seg sjelden når du allerede har et lån med lav rente, når etableringsgebyret er høyt i forhold til beløpet, eller når den eneste gevinsten er lavere månedsbeløp gjennom lengre nedbetalingstid.
- Det løser ikke problemet når gjelden vokser fordi utgiftene er høyere enn inntekten. Da flytter du bare problemet frem i tid.
Regneeksempelet lenger ned viser alle tre utfallene med de samme tallene. Vil du teste dine egne lån, kan du regne ut hva du kan spare på å samle gjelden med nytt månedsbeløp og totalbeløp på det nye lånet.
Regelen som gjør refinansiering mulig: utlånsforskriften § 14
For vanlige forbrukslån stiller utlånsforskriften strenge krav. Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden din, banken skal regne med minst 7 % rente, samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten, og lånet skal nedbetales månedlig over høyst 5 år.
Paragraf 14 gjør et viktig unntak. Et forbrukslån kan erstattes med et nytt lån selv om det nye lånet ikke oppfyller kravet til betjeningsevne (§ 5), gjeldsgrad (§ 6) eller avdrag (§ 13). To vilkår må da være oppfylt: Det nye lånet kan ikke være større enn lånene det erstatter, og det kan ikke øke summen av renter, gebyrer og andre kostnader du skal betale.
Finanstilsynet har beskrevet hvordan bankene skal sjekke dette. Banken regner ut hva du ville betalt i renter og gebyrer over hele den gjenværende løpetiden på hvert lån, og sammenligner med kostnadene over hele løpetiden på det nye lånet. For rammekreditter uten avtalt nedbetaling, som kredittkort, legger banken til grunn at gjelden ville blitt nedbetalt som et serielån over høyst 10 år.
Unntaket er grunnen til at mange banker tilbyr lengre nedbetalingstid på refinansiering enn på vanlige forbrukslån. Bank Norwegian, Santander Consumer Bank og TF Bank oppgir inntil 15 år, og Nordax inntil 20 år ved refinansiering. Men husk vilkåret: hvis banken bruker § 14, skal totalkostnaden ikke øke. Får du tilbud om en lang løpetid, spør hvordan kostnadssammenligningen er gjort.
Refinansiering av lån i praksis: slik foregår det
Prosessen er lik hos de fleste banker og låneformidlere. Den største forskjellen fra et vanlig lån er at pengene ikke går inn på kontoen din.
1. Få full oversikt over gjelden
Logg inn på gjeldsregisteret.com med BankID. Der ser du forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, med saldo og kredittramme. Boliglån, billån, studielån, inkassosaker og fakturagjeld står ikke der, så dem må du legge til selv. Noter rente, gebyrer og gjenværende løpetid for hvert lån. Finner du ikke tallene i nettbanken, kan du be långiveren om en innfrielsesoppgave.
Du kan søke direkte hos en bank eller bruke en låneformidler som sender søknaden til flere banker. I begge tilfeller gjør hver bank sin egen kredittvurdering, med opplysninger fra Gjeldsregisteret og et kredittopplysningsforetak. Søk refinansiering av hele beløpet du vil samle, og oppgi lånene du vil innfri.
3. Sammenlign tilbudene på effektiv rente og totalbeløp
Hvert tilbud kommer med et europeisk standardskjema med effektiv rente, gebyrer og totalbeløpet du skal betale. Sammenlign tilbud med samme løpetid. Et tilbud med lav rente og lang løpetid er ikke billigere enn et med litt høyere rente og kort løpetid før du har sett totalbeløpet.
4. Banken betaler ut til kreditorene
Ved refinansiering etter § 14 skal banken betale lånet ut til kreditorene dine, ikke til deg. Den skal også få bekreftelse fra deg på at kontoer og rammekreditter som innfris, blir avsluttet. Det er bra for deg: du slipper å administrere utbetalingene, og kredittkortene kan ikke fylles opp igjen.
5. Sjekk at alt er innfridd og avsluttet
Følg med på at de gamle lånene står med null i saldo, og at kortene er sagt opp. Gjeldsregisteret får nye data fra bankene én gang i døgnet, og opplysningene slettes når gjelden er innfridd og rammen avsluttet. Står et kort fortsatt der etter noen dager, ta kontakt med kortutstederen.
Hva koster refinansiering?
Prisen på det nye lånet oppgis som effektiv rente, som inkluderer nominell rente og alle gebyrer. Spennet er stort fordi renten settes etter kredittvurderingen din. Bank Norwegian oppgir effektiv rente på refinansiering fra 10,62 % til 36,85 %, med etableringsgebyr fra 0 til 3 995 kroner og 30 kroner i termingebyr. Santander Consumer Bank oppgir 9,59 % til 21,42 % effektiv rente på refinansiering. Hvor du havner i spennet, vet du først når du har fått et tilbud.
Innfrielse av de gamle lånene koster som regel lite. Etter finansavtaleloven kan du betale tilbake et lån før tiden, og du betaler da renter og kostnader bare frem til innfrielsesdagen. Bare lån med fastrente kan gi et krav om erstatning for bankens tap, og bare hvis avtalen sier det. Erstatningen er begrenset til renten du slipper å betale, og faller helt bort når restgjelden er 50 000 kroner eller lavere.
Vil du se hva du betaler i dag, legger du sammen de månedlige beløpene og ganger med antall måneder som gjenstår på hvert lån. Det er det tallet tilbudet skal slå. Forbrukerrådets Finansportalen viser priser på forbrukslån fra mange banker, og er et nyttig sted å sjekke om renten du får tilbud om, er i det lave eller høye sjiktet.
Lån til refinansiering uten og med sikkerhet
De fleste lån til refinansiering er usikrede. Banken har ingen pant, og renten er deretter. Har du bolig og ledig verdi i den, kan gjelden flyttes inn i et lån med pant. Renten blir som regel lavere, men da gjelder reglene for boliglån: lånet kan ikke overstige 90 % av boligens verdi, og nedbetalingstiden blir ofte mye lengre.
Den lange løpetiden er den store fellen. Et forbrukslån du kunne betalt ned på fem år, kan bli liggende i boliglånet i tjue. Da betaler du renter på gamle kjøp i mange år, og klarer du ikke betalingene, er det boligen som står på spill. Les mer om refinansiering med sikkerhet og hva bankene krever før du velger den veien.
Kan du refinansiere med betalingsanmerkning?
Usikret refinansiering er i praksis stengt så lenge du har en aktiv betalingsanmerkning. Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, Instabank, Nordax og TF Bank oppgir alle at de ikke gir lån til kunder med betalingsanmerkning, og formidlerne Lendo og Sambla sier det samme om usikrede lån. Noen formidlere viser i stedet til lån med pant i bolig. Vi har skrevet en egen side om refinansiering av lån med betalingsanmerkning, der vi går gjennom hva som er realistisk.
Husk at en betalingsanmerkning ikke kan brukes lenger når kravet er betalt. Noen ganger er den raskeste veien til et bedre lån å gjøre opp kravet først.
Kredittkort og forbrukslån: hva bør du samle først?
Ofte er det kredittkortene som koster mest, fordi kortkreditt har høy rente og ingen fast plan for nedbetaling. Minstebeløpet på fakturaen er laget for å holde gjelden i live lenge. Derfor gir det ofte størst gevinst å ta med kortgjelden når du refinansierer, og å si opp kortene etterpå. Vi har samlet råd om refinansiering av kredittkortgjeld på en egen side.
Har du flere forbrukslån, er det lånene med høyest effektiv rente og mange gjenværende terminer som gir mest å hente. Et lån med lav rente som snart er nedbetalt, kan du gjerne la ligge. Se gjennomgangen av refinansiering av forbrukslån og smålån for flere eksempler.
Lurer du på hvilken bank eller formidler du bør starte med, viser vi hvordan vi sammenligner tilbud på siden om hva som gir den beste refinansieringen for deg. Rekkefølgen der bygger på laveste effektive rente långiverne selv oppgir, ikke på hvem som betaler oss mest.
Vanlige feil når folk refinansierer
- Å se bare på månedsbeløpet. Det er totalbeløpet som avgjør om du sparer penger.
- Å beholde kredittkortene åpne. Mange fyller opp kortene igjen innen et år og sitter da med både samlelån og ny kortgjeld.
- Å låne litt ekstra. Et høyere beløp enn gjelden du innfrir, er ikke refinansiering etter § 14, og banken må da vurdere lånet etter de vanlige kravene.
- Å glemme gebyrene. Et etableringsgebyr på flere tusen kroner kan spise opp gevinsten på et lite beløp.
- Å søke mange steder hver for seg. Hver søknad utløser en ny kredittvurdering. Bruk heller én formidler eller noen få banker, og sammenlign tilbudene samlet.
