Nedbetalingstid: slik påvirker løpetiden totalkostnaden

Hva er nedbetalingstid, og hva er løpetid lån?

Løpetid og nedbetalingstid brukes om hverandre. Begge betyr perioden fra lånet utbetales til siste krone er betalt. I lånetilbudet står den som antall år eller som antall terminer: fem år med månedlige betalinger er 60 terminer.

Nedbetalingstiden bestemmer hvor mye avdrag du må betale hver måned. På et annuitetslån er månedsbeløpet likt hele veien, men andelen som er renter, er høyest i starten. Det betyr at gjelden går saktere ned de første årene enn mange tror.

Maks nedbetalingstid for forbrukslån

Utlånsforskriften § 13 krever at forbrukslån har månedlige avdrag som gjør at lånet er nedbetalt innen fem år. Det er i praksis taket for nedbetalingstid forbrukslån har i Norge. Bankene kan gjøre unntak for en liten andel av lånene hvert kvartal, men du kan ikke regne med å være ett av dem.

Refinansiering er et unntak med egne vilkår. Når du samler gammel forbruksgjeld i ett nytt lån, kan det nye lånet få lengre tid, så lenge det ikke er større og ikke gir høyere samlede kostnader enn lånene det erstatter (§ 14). Bank Norwegian oppgir for eksempel inntil 15 år på refinansiering, mot fem år på vanlige forbrukslån.

Lang eller kort nedbetalingstid: hva lønner seg?

En lang nedbetalingstid gir lavere månedsbeløp, og det kan være fristende. Men du betaler renter av gjelden i flere måneder, og et fast termingebyr kommer på hver eneste faktura. Regneeksempelet under viser hvor mye det utgjør på et forbrukslån.

Kort tid er ikke alltid riktig heller. Et månedsbeløp som sprenger budsjettet, kan føre til forsinket betaling, purregebyr og i verste fall inkasso. Se på hva du har igjen hver måned etter faste utgifter, og legg igjen en buffer. Vil du prøve ulike løpetider på ditt eget beløp, kan du beregne lån med ulike løpetider i kalkulatoren.

Kan nedbetalingstiden endres underveis?

Ja, i begge retninger. Betaler du inn ekstra, blir lånet nedbetalt tidligere, og du sparer renter. På nedbetalingskalkulatoren kan du beregne det selv, med og uten ekstra innbetalinger.

Når renten endres på et annuitetslån, skal avtalt løpetid som hovedregel beholdes, så det er månedsbeløpet som går opp eller ned (finansavtaleloven § 5-11). Øker kostnadene, kan dere avtale lengre løpetid i stedet, men bare etter at du har fått varsel. Får du en midlertidig pause i avdragene, flyttes ofte sluttdatoen; les hva avdragsfrihet betyr for totalkostnaden.

Slik står nedbetalingstiden i lånetilbudet

I standardskjemaet du får før du signerer, står avtalens varighet sammen med antall avdrag, hvor store de er og hvor ofte de skal betales. Der står også totalbeløpet du skal betale tilbake. Det er det tallet som viser hva løpetiden koster deg. Får du tilbud med forskjellig løpetid, be gjerne långiveren om et nytt skjema med samme tid som det andre tilbudet, slik at du kan sammenligne totalbeløpene direkte.

Eksempelet i en låneannonse kan bruke en annen løpetid og et annet beløp enn det du trenger. Sjekk om eksempelet passer ditt beløp og din tid.

Vanlige feil med nedbetalingstid

• Å sammenligne to lån med ulik løpetid på månedsbeløpet. Det lengste lånet ser alltid billigst ut per måned.
• Å sammenligne effektiv rente for ulike løpetider. Den effektive renten er bare direkte sammenlignbar for samme beløp og samme tid.
• Å glemme termingebyret. Fem år er 60 gebyrer, to år er 24.