Gjeldsregisteret: se all usikret gjeld du har, og hva bankene ser

Hva er Gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er et privat selskap med konsesjon fra departementet som gjeldsinformasjonsforetak. Det samler opplysninger om usikret gjeld som banker og finansforetak har gitt til privatpersoner i Norge. Selskapet er heleid av Tieto-konsernet, og regelverket står i gjeldsinformasjonsloven med tilhørende forskrift.

Registeret finnes for at bankene skal se hele den usikrede gjelden din før de gir deg mer. Tidligere måtte bankene langt på vei stole på det søkeren selv oppga. Nå er det et lån uten sikkerhet eller en kreditt, så står det i registeret, enten du har tatt det i en norsk bank eller hos en utenlandsk bank som låner ut her.

For deg som privatperson er registeret først og fremst et verktøy for oversikt. Gjeldsregisteret oppgir at innsynstjenesten har vært åpen siden sommeren 2019, og at over 10 000 personer i uken har sett på sin egen gjeld der.

Gjeldsregisteret logg inn: slik ser du gjelden din

Du logger inn på gjeldsregisteret.com gjennom ID-porten, med BankID, BankID på mobil, Buypass ID eller Commfides. Tjenesten er gratis for privatpersoner. Når du er logget inn, ser du alle opplysningene registeret har om deg, og hvilken bank eller långiver hver gjeld er registrert på. Herfra kan du også melde fra om feil direkte til långiveren som har rapportert opplysningene.

Det kan være lurt å logge inn med jevne mellomrom, ikke bare når du skal søke lån. Da oppdager du tidlig om det har dukket opp en kreditt du ikke kjenner til, og du ser at lån du har betalt ned, faktisk er borte fra oversikten.

Har du ikke elektronisk ID, kan du sende en skriftlig forespørsel med kopi av pass eller nasjonalt ID-kort til Gjeldsregisteret, Postboks 4, 1360 Fornebu. Svaret kommer med post til folkeregistrert adresse, eller i Digipost hvis du bruker det. Verge og fullmektig må også bruke post.

Pass på at du er på riktig nettside. Logg inn ved å skrive adressen selv, ikke via lenker i e-post eller SMS. Gjeldsregisteret kan ikke brukes til markedsføring, så ingen seriøs aktør vil kontakte deg med et tilbud basert på opplysningene der.

Hva står i Gjeldsregisteret?

Registeret inneholder bare usikret gjeld, også kalt forbruksgjeld. Det gjelder forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter, faktureringskort og lån der en annen person har stilt sikkerhet. For kredittkort vises både kredittrammen og saldoen. Saldoen er ett samlet beløp med hovedstol, renter og omkostninger.

Noen ting overrasker mange. Kjøp på delbetaling og betalingsutsettelser kan være kreditt som skal rapporteres, avhengig av hvordan avtalen er satt opp. Gjeld i et enkeltpersonforetak rapporteres også, mens kredittkort med firmaansvar ikke gjør det. Effektiv rente vises ikke. Bankene rapporterer i stedet den nominelle renten og de faste løpende kostnadene.

Produktnavn og kontonavn vises ikke. Står du med to kredittkort fra samme bank, må du derfor se på rammen og saldoen for å skille dem.

Det som ikke står der

Boliglån, billån, studielån og annen gjeld med sikkerhet er ikke med. Det er heller ikke offentlig gjeld, som skatt, eller vanlige fakturaer. Inkassosaker er ikke en del av registeret. Et unntak er lån som er misligholdt og solgt til et inkassoselskap med konsesjon: da blir gjelden synlig igjen.

Skylder du penger til en venn eller et familiemedlem, står det heller ikke i registeret, fordi bare banker og finansforetak rapporterer. Et slikt lån bør likevel ha et skriftlig gjeldsbrev, og du bør oppgi det når en bank spør om gjelden din.

Registeret viser altså ikke hele gjelden din. Banken som behandler en søknad, ser boliglån og annen gjeld gjennom andre kilder og det du selv oppgir. Vil du se hvordan all gjelden din blir regnet sammen, kan du lese om hvordan du kan beregne gjeldsgraden din mot inntekten.

Hvordan bruker bankene registeret?

Banker, Husbanken og Statens pensjonskasse kan hente opplysningene når de behandler en konkret kredittsøknad, når vilkårene på et lån skal endres, og når de kontrollerer en utbetaling. Kommuner kan se dem når de behandler søknader om startlån. Kredittopplysningsforetak kan bruke dem i kredittvurderinger og når de beregner en kredittscore. Norges Bank, Finanstilsynet og SSB kan bruke opplysningene til analyse og statistikk.

Opplysningene banken henter, skal bare brukes til formålet de ble hentet for. Banken skal slette dem senest tre måneder etter at den mottok dem, med unntak for det tilsynsmyndighetene trenger. Banken kan altså ikke bygge opp sitt eget arkiv over gjelden din fra gang til gang.

Når en bank gjør oppslag på deg, sendes det et gjenpartsbrev, slik at du ser at opplysningene er brukt. Får du et slikt brev uten at du har søkt om noe, bør du kontakte banken som står i brevet.

I kredittvurderingen bruker banken opplysningene til å regne på om du tåler lånet. Utlånsforskriften krever at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, og at banken regner med minst 7 % rente. Rammekreditter, som kredittkort, regnes da som fullt utnyttet. Et kort med 50 000 kroner i ramme veier derfor like tungt i regnestykket enten saldoen er 0 eller 50 000 kroner. Hvordan opplysningene inngår i en score, kan du lese om på siden om hvordan en kredittscore blir til.

Sjekk gjeld før du søker lån

Det lønner seg å logge inn før du søker om lån eller refinansiering. Da ser du det samme som banken, og kan rydde opp først.

• Sammenlign med dine egne papirer. Står det en kreditt du har glemt, eller et lån du trodde var innfridd?
• Se på rammene, ikke bare saldoene. Ubrukte kredittkort teller i stresstesten.
• Oppgi de samme tallene i søknaden. Avvik mellom søknaden og registeret kan gi spørsmål og forsinkelse.

Bankene melder endringer uten ugrunnet opphold, og alle data overføres én gang i døgnet. Har du nettopp innfridd et lån, kan det derfor gå litt tid før registeret viser det.

Vil du slette kredittkort fra registeret?

Du kan ikke be Gjeldsregisteret slette noe. Opplysningene forsvinner når gjelden er innfridd og kredittrammen er avsluttet. Vil du slette kredittkort fra oversikten, må du derfor si opp kortet hos banken. Når registeret får melding om at kortet er avsluttet, fjernes det.

Å si opp kort du ikke bruker, er ofte det enkleste du kan gjøre før en lånesøknad. Har du saldo på kortet, må den betales eller flyttes først. Mange velger å refinansiere kredittkort til et nedbetalingslån med lavere rente, og si opp kortene etterpå. Da forsvinner både saldoen og rammen fra registeret, og du sitter igjen med ett lån med en fast plan.

Har du flere forbrukslån i tillegg, kan refinansiering av gjelden samle alt i ett lån. Utlånsforskriften gir bankene rom til dette også når du ikke oppfyller alle de vanlige kravene, så lenge det nye lånet ikke er større og ikke koster mer samlet.

Gjeldsregisteret og kredittopplysninger er to forskjellige ting

Mange blander sammen Gjeldsregisteret og kredittopplysningsforetakene. De har ulike oppgaver og følger ulike lover. Gjeldsregisteret viser hvor mye usikret gjeld du har, og følger gjeldsinformasjonsloven. Kredittopplysningsforetakene samler blant annet betalingsanmerkninger og opplysninger fra offentlige registre, som inntekt, som brukes til kredittvurdering og kredittscore, og følger kredittopplysningsloven.

Det har to praktiske følger. For det første står en betalingsanmerkning aldri i Gjeldsregisteret. Den finner du hos kredittopplysningsforetakene, og der gjelder egne regler: en anmerkning kan ikke brukes lenger når kravet er betalt, og opplysninger kan som hovedregel ikke brukes i mer enn fire år. For det andre gjelder kredittsperre bare hos kredittopplysningsforetakene. Den stopper ikke at en bank ser Gjeldsregisteret når du selv har søkt om lån.

Når du får et gjenpartsbrev, sjekk derfor hvem det kommer fra. Et brev fra et kredittopplysningsforetak forteller at noen har hentet en kredittvurdering av deg. Et varsel om oppslag i gjeldsopplysningene forteller at en bank har sett den usikrede gjelden din.

Bruk oversikten i din egen økonomi

Registeret er laget for bankene, men det er like nyttig for deg. Mange har kreditter de har glemt: et kort fra en butikkjede, en delbetalingsavtale eller en rammekreditt de tok for flere år siden. Legg sammen saldoene og se hva rentene og de faste kostnadene utgjør i måneden. Det er ofte mer enn man tror.

Start med kreditten som har høyest rente, og betal den ned først, eller samle flere kreditter i ett lån. Logg inn igjen etter noen uker og se at endringene er registrert. Oversikten koster ingenting, og den er den samme som banken får.

Hvis noe er feil

Gjeldsregisteret kan ikke endre opplysningene etter henvendelser fra privatpersoner. Er noe feil, kontakter du banken eller finansforetaket som har rapportert gjelden. Kontaktinformasjonen finner du i innsynstjenesten. Banken må rette feilen og sende ny rapport, og registeret oppdateres ved neste overføring.

Står det et lån du aldri har tatt opp, kan det være ID-tyveri. Kontakt banken med en gang, og vurder å sette kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene. Gjeldsregisteret selv kan ikke reservere deg, men Datatilsynet har en oversikt over foretakene som tilbyr sperre.

Har du gjeld som har gått til inkasso, står den som nevnt vanligvis ikke i registeret, men den vises hos kredittopplysningsforetakene og påvirker en lånesøknad. Les mer om hva som gjelder for lån med inkasso, og hvorfor de fleste banker sier nei så lenge saken er aktiv.