Gjeldsgrad: hvor mye gjeld du kan ha i forhold til inntekten

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et forholdstall. Du tar all gjelden din og deler den på årsinntekten. Skylder du 1 500 000 kroner og tjener 500 000 kroner, er gjeldsgraden 3. Tallet sier ingenting om renten eller om du betaler i tide, bare hvor stor gjelden er sammenlignet med det du tjener.

Banker bruker tallet fordi det viser hvor sårbar en husholdning er. Med høy gjeld i forhold til inntekten skal det mindre til, en renteøkning, et inntektsfall eller en uventet utgift, før økonomien blir vanskelig. Derfor er det satt en fast grense i regelverket.

Gjeldsgraden er også nyttig for deg selv. Regner du den ut hvert år, ser du om gjelden vokser raskere enn inntekten, lenge før det viser seg i budsjettet. Et tall som går nedover fra år til år, betyr at du betaler ned mer enn du låner.

Regelen om gjeldsgrad 5 ganger inntekt

Grensen står i utlånsforskriften § 6: finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt. Forskriften er nærmere forklart på siden der vi går gjennom hvordan utlånsforskriften virker for deg som låner.

To ting er viktige å forstå. For det første er det den samlede gjelden etter det nye lånet som teller. Grensen er altså et tak for alt du skylder, ikke et beløp du kan låne i tillegg. For det andre gjelder den alle lån til forbrukere. Forskriftens kapittel om fellesregler gjelder både boliglån, forbrukslån og lån med annen sikkerhet.

Årsinntekt betyr her personinntekten slik skatteloven definerer den, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Det er i praksis inntekten din før skatt. Skattefri inntekt kan regnes med hvis den kan dokumenteres og har vært stabil over tid.

Hvorfor grensen finnes

Formålet med utlånsforskriften står i § 1: den skal bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til hvordan bankene låner ut, og motvirke at husholdninger og banker blir sårbare. Gjeldsgraden er det enkleste av kravene å måle, fordi den ikke avhenger av renten. Den sier noe om hvor mye som står på spill hvis noe går galt, uansett hvor lav renten er i dag.

Regelen ser på tidspunktet banken gir lånet. Ordlyden sier at banken ikke skal yte lån over grensen, og den sier ikke noe om lån du allerede har fått. Faller inntekten senere, er det ikke denne paragrafen som avgjør hva som skjer med lånene dine.

Hvilken gjeld teller med?

Forskriften sier «samlede gjeld» uten å liste opp hva som inngår. Finanstilsynets veiledning om praksis for lån til forbrukere sier at banken skal hente inn alle gjeldsposter med rente- og avdragsvilkår, med mindre en post er uvesentlig for vurderingen. Det betyr at boliglån, studielån, billån, forbrukslån og kredittgjeld alle er med i regnestykket.

Den usikrede delen av gjelden din, forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, finner banken i Gjeldsregisteret. Boliglån, billån og studielån er ikke der, så dem må du oppgi selv, og banken vil be om dokumentasjon. Forskriften sier ikke uttrykkelig hvordan en ubrukt kredittramme regnes inn i gjeldsgraden. Har du store rammer du ikke bruker, bør du spørre banken hvordan den regner dem. Inntekten din og eventuelle betalingsanmerkninger ser banken i en kredittsjekk hos et kredittopplysningsforetak.

Slik kan du beregne gjeldsgrad selv

Du trenger bare to tall: summen av all gjeld og årsinntekten før skatt. Del det første på det andre.

Regneeksempel 1: Du tjener 620 000 kroner i året. Du har 2 300 000 kroner i boliglån, 310 000 kroner i studielån og 180 000 kroner i billån, til sammen 2 790 000 kroner. Gjeldsgraden er 2 790 000 delt på 620 000, altså 4,5. Grensen på fem ganger inntekten er 3 100 000 kroner, og du har 310 000 kroner igjen før taket.

Søker du om 150 000 kroner i forbrukslån, blir den samlede gjelden 2 940 000 kroner og gjeldsgraden 4,74. Det er innenfor grensen. Men det betyr ikke at lånet blir innvilget, for banken skal også sjekke at du tåler betalingene ved høyere rente.

Regneeksempel 2: Du tjener 480 000 kroner og har 2 100 000 kroner i boliglån og 250 000 kroner i studielån. Samlet gjeld er 2 350 000 kroner, og gjeldsgraden er 4,9. Fem ganger inntekten er 2 400 000 kroner, så det er bare 50 000 kroner igjen. Et forbrukslån på 80 000 kroner ville tatt deg over grensen.

Vil du slippe å regne for hånd, kan du regne ut det selv i kalkulatoren ved å legge inn beløp og rente. For å se hvor mye lån inntekten din gir rom for etter begge reglene, kan du bruke siden om hvor mye lån du kan få.

Gjeldsgrad og forbrukslån: hva er særskilt?

Forbrukslån har egne regler i tillegg til gjeldsgraden. Etter utlånsforskriften § 13 skal de ha månedlige avdrag som gjør at lånet er nedbetalt innen fem år. Et forbrukslån på 150 000 kroner over fem år koster derfor mye mer per måned enn den samme summen lagt på boliglånet, og det slår ut i stresstesten selv om gjeldsgraden er den samme.

Noen typer kreditt er unntatt fra forskriften. Den gjelder ikke kredittkort når de samlede kortrammene dine ikke er over 30 000 kroner, og ikke usikret kreditt som er helt rente- og kostnadsfri. Finanstilsynet påpeker at kortutstederen likevel må vurdere kredittverdigheten din etter finansavtaleloven, også når kortrammene er under 30 000 kroner.

Fordi grensen er felles for all gjeld, er det forbrukslånet som ofte blir dråpen. Har du et stort boliglån og studielån, kan selv et lite forbrukslån ta deg over fem ganger inntekten.

Gjeldsgrad og stresstesten: to krav samtidig

Gjeldsgraden er ikke den eneste grensen. Etter utlånsforskriften § 5 skal banken regne på om du har nok til vanlige levekostnader hvis renten på all gjelden din stiger med 3 prosentpoeng. Banken skal uansett bruke minst 7 % rente. Kredittkort og andre rammekreditter regnes som fullt utnyttet.

Regneeksempel: I eksempel 1 har du 2 300 000 kroner i boliglån med 5,0 % rente. I stresstesten regnes renten som 8,0 %. Rentekostnaden det første året går fra om lag 115 000 til 184 000 kroner, en økning på 69 000 kroner, før avdrag. Har studielånet 3,5 % rente, blir 3 prosentpoeng mer bare 6,5 %, og da skal banken bruke gulvet på 7 % i stedet.

Derfor kan du få nei selv med en gjeldsgrad godt under fem. Har du lav inntekt etter skatt eller høye faste utgifter, er det ofte stresstesten som stopper lånet, ikke gjeldsgraden.

Kan banken gå over grensen?

I begrenset grad. Utlånsforskriften gir bankene en fleksibilitetskvote. For forbrukslån kan inntil 5 % av verdien av lånene som innvilges hvert kvartal, bryte ett eller flere av kravene i §§ 5, 6 og 13. For boliglån er kvoten 10 % per kvartal, og 8 % i Oslo. Kvotene er bankens egne og brukes etter bankens retningslinjer. Ingen kunde har krav på dem.

Det finnes også et viktig unntak for refinansiering. Et forbrukslån kan refinansieres selv om du er over grensen, så lenge det nye lånet ikke er større enn gjelden det erstatter og ikke gir høyere samlede kostnader (§ 14). Har du dyr gjeld som har tatt deg over fem ganger inntekten, kan du lese mer om hvordan refinansiering av forbrukslån fungerer.

Gjeldsgrad når du skal kjøpe bolig

Ved boligkjøp møter du to grenser samtidig: lånet kan være maks 90 % av boligens verdi, og den samlede gjelden kan være maks fem ganger inntekten. Den strengeste av dem avgjør.

Regneeksempel: Med 540 000 kroner i inntekt og ingen annen gjeld kan du ha 2 700 000 kroner i samlet gjeld. Koster boligen 3 500 000 kroner, tillater egenkapitalkravet et lån på 3 150 000 kroner, men gjeldsgraden stopper deg på 2 700 000. Du trenger da 800 000 kroner i egne midler, ikke 350 000.

Mange vurderer å ta opp lån til egenkapital for å dekke gapet. Det løser sjelden problemet, fordi forbrukslånet også er gjeld og teller inn i den samme grensen på fem ganger inntekten.

Slik får du ned gjeldsgraden

Tallet kan bare endres på to måter: lavere gjeld eller høyere inntekt. I praksis handler det om disse grepene:

• Betal ned dyr, usikret gjeld først. Den har høyest rente og gir størst effekt i stresstesten.
• Avslutt kredittkort og rammer du ikke bruker, så de ikke teller som full gjeld i stresstesten.
• Søk om et mindre beløp, eller utsett lånet til gjelden er lavere.
• Dokumenter all inntekt, også faste tillegg og skattefri inntekt som har vært stabil over tid.
• Søk sammen med en annen person med egen inntekt hvis lånet faktisk skal deles.

Se hvordan det slår ut i regneeksempel 2. Betaler du ned 100 000 kroner, faller gjelden til 2 250 000 kroner og gjeldsgraden til 4,69. Øker inntekten i stedet til 500 000 kroner, blir gjeldsgraden 4,7, og rommet før grensen vokser fra 50 000 til 150 000 kroner. Begge veier tar tid, men de endrer tallet banken faktisk regner på.

Er gjelden allerede så stor at du sliter med å betale, er det tryggere å få hjelp enn å søke om mer kreditt.