Utlånsforskriften: reglene bankene må følge når de låner ut

Hva er utlånsforskriften?

Utlånsforskriften heter offisielt «Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis» og har nummeret FOR-2020-12-09-2648. Den ble sist endret ved FOR-2024-12-04-2925, som trådte i kraft 31. desember 2024. Lovdata viser ingen utløpsdato i teksten.

Formålet står i § 1: forskriften skal bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til hvordan bankene låner ut, og motvirke at husholdninger og banker blir økonomisk sårbare. Den beskytter altså ikke bare deg som låner, men også bankene og økonomien som helhet.

Forskriften gjelder lån til forbrukere (§ 2). Kapittel 1, 2 og 6 gjelder alle lån. Kapittel 3 handler om boliglån, kapittel 4 om usikrede forbrukslån og kapittel 5 om lån med pant i noe annet enn bolig, som bil eller båt.

Søker du på forbrukslånforskriften, er det kapittel 4 du leter etter. Reglene for forbrukslån er en del av utlånsforskriften, ikke en egen forskrift.

Finanstilsynet har skrevet en veiledning, «Praksis for lån til forbrukere», som forklarer hvordan bankene skal bruke forskriften. Den sier blant annet at alle gjeldsposter skal hentes inn, at forventet inntektsvekst må være realistisk, og at rammelån uten avtalt nedbetaling skal regnes som serielån over høyst ti år når betjeningsevnen vurderes. Veiledningen er ikke en del av forskriften, men den viser hvordan tilsynet leser den.

Krav til forbrukslån og andre lån: fellesreglene

Tre krav gjelder uansett hva slags lån du søker om.

Dokumentasjon (§ 4)

Banken skal dokumentere at lånet bygger på en forsvarlig kredittvurdering. Den skal ha detaljerte opplysninger om inntekten din og den samlede gjelden, og om boligens verdi hvis boligen stilles som pant. Derfor ber banken om lønnsslipp eller skattemelding, og derfor henter den opplysninger fra Gjeldsregisteret.

Betjeningsevne (§ 5)

Banken skal ikke gi lån hvis du ikke vil ha nok penger til vanlige levekostnader etter en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden din. Renten i beregningen skal uansett være minst 7 %. I vurderingen inngår inntekten og alle relevante utgifter, også renter, avdrag og vanlige levekostnader. Kredittkort og andre rammekreditter regnes som fullt utnyttet.

Finanstilsynets veiledning sier mer om hvordan levekostnadene skal regnes. Bruker banken satsene i SIFOs referansebudsjett, skal de være oppdaterte, og banken skal legge til et tillegg for utgifter som ikke er med i budsjettet, som helse, ferie og gaver.

Gjeldsgrad (§ 6)

Overstiger summen av all gjeld du har, medregnet det nye lånet, fem årsinntekter, er svaret nei. Inntekten er personinntekten etter skatteloven, og skattefri inntekt kan regnes med hvis den er dokumenterbar og stabil over tid. Vi har regnet gjennom flere eksempler på siden der du kan lese mer om hvordan gjeldsgraden din regnes ut.

Regneeksempel: slik ser stresstesten ut

Du har et boliglån på 1 800 000 kroner over 25 år med 4,8 % rente, og søker om et forbrukslån på 100 000 kroner over fem år med 13 % rente. Med dagens renter blir terminene om lag 10 314 og 2 275 kroner, til sammen 12 589 kroner i måneden.

I stresstesten legger banken 3 prosentpoeng på begge. Boliglånet regnes med 7,8 % og forbrukslånet med 16 %. Terminene blir da om lag 13 655 og 2 432 kroner, til sammen 16 087 kroner. Det er 3 498 kroner mer i måneden. Banken skal se om du fortsatt har nok til vanlige levekostnader med det beløpet. Hadde boliglånet hatt 3,5 % rente, ville banken ikke regnet med 6,5 %, men med gulvet på 7 %.

Egenkapitalkrav og andre regler for boliglån

Kapittel 3 gjelder lån med pant i bolig. Det mest kjente kravet er egenkapitalkravet i § 7: et nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke være mer enn 90 % av en forsvarlig verdivurdering av boligen når lånet innvilges. Du trenger altså minst 10 % egenkapital. All gjeld med pant i boligen teller med, også andel av fellesgjeld i borettslag og sameier.

Rammekreditt med pant i bolig, ofte kalt boligkreditt, kan ikke overstige 60 % av boligens verdi. Etter § 8 kan banken regne inn betryggende tilleggssikkerhet, for eksempel pant i en annen eiendom eller en kausjon, når den beregner belåningsgraden. Hva grensene betyr når du vil låne mot boligen til andre formål enn kjøp, går vi gjennom på siden om lån med boligen som pant.

Avdragskravet står i § 9. Er lånet større enn 60 % av boligverdien, skal du betale minst 2,5 % av lånet i avdrag hvert år, eller det som tilsvarer annuitet over 30 år hvis det er lavere.

Bankene har en fleksibilitetskvote også for boliglån. Inntil 10 % av boliglånene de innvilger hvert kvartal kan bryte ett eller flere krav. I Oslo er kvoten 8 %, eller inntil 15 millioner kroner (§ 12).

Regler for forbrukslån: kapittel 4

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. I tillegg til fellesreglene gjelder tre egne paragrafer.

Månedlige avdrag og maks fem år (§ 13)

Banken skal kreve månedlig nedbetaling. For nedbetalingslån og annuitetslån skal avdragene være store nok til at lånet er nedbetalt innen fem år. For rammekreditter regnes minstebeløpet av det du har brukt, og det skal nedbetales lineært innen fem år. Fem år er derfor i praksis lengste nedbetalingstid på et nytt forbrukslån.

Kravet gjør forbrukslånet dyrere per måned enn mange tror. Et lån på 100 000 kroner med 13 % rente koster om lag 2 275 kroner i måneden over fem år. Kortere tid gir høyere terminer, men lavere renter totalt.

Banken kan likevel gi deg en periode uten avdrag hvis det oppstår forhold underveis som midlertidig svekker evnen din til å betale. Finanstilsynet skriver at slik utsettelse ikke skal gis når betalingsevnen er varig svekket.

Refinansiering (§ 14)

Et forbrukslån kan refinansieres selv om det nye lånet ikke oppfyller kravene i §§ 5, 6 og 13. Vilkåret er at det nye lånet ikke er større enn gjelden det erstatter, og at det ikke øker de samlede rentene, gebyrene og andre kostnadene du skal betale. Regelen gjør det mulig å samle dyr gjeld i ett billigere lån, også for den som har for høy gjeldsgrad til å få nye lån.

Fleksibilitetskvoten (§ 15)

Bankene kan gi forbrukslån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene i §§ 5, 6 og 13, men bare for inntil 5 % av verdien av forbrukslånene de innvilger hvert kvartal. For rammekreditter teller den innvilgede rammen. Banken skal ha egne retningslinjer for slike lån og rapportere andelen til styret hvert kvartal.

Lån med pant i bil, båt og annet (kapittel 5)

Billån og andre lån med pant i noe annet enn bolig følger fellesreglene om dokumentasjon, betjeningsevne og gjeldsgrad. Kapittel 5 har i tillegg en egen regel om refinansiering i § 16: et slikt lån kan erstattes med et nytt selv om kravene i §§ 5 og 6 ikke er oppfylt, så lenge det nye lånet ikke er større og ikke gir høyere samlede kostnader enn å betale ned det gamle.

For deg betyr det at et billån teller fullt med når banken regner gjeldsgrad og stresstest på et nytt boliglån eller forbrukslån, selv om bilen står som sikkerhet.

Hva forskriften ikke gjelder for

§ 3 har noen unntak. Forskriften gjelder ikke kredittkort når de samlede kortrammene dine ikke er over 30 000 kroner, og ikke usikret kreditt som er rente- og kostnadsfri. Kapitalfrigjøringskreditter med belåningsgrad på inntil 90 % er også unntatt når långiveren bærer risikoen for et eventuelt underskudd.

Unntakene betyr ikke at det ikke blir gjort kredittvurdering. Plikten til å vurdere kredittevnen din følger av finansavtaleloven og gjelder alle kredittavtaler, også et kredittkort med lav ramme.

Utlånsforskriften og finansavtaleloven: to regelsett

Det er lett å blande sammen de to. Utlånsforskriften setter tallgrensene for hvor mye banken kan låne ut, og den retter seg mot bankene. Finansavtaleloven regulerer selve avtalen mellom deg og banken: hvilke opplysninger du skal få, retten til å angre innen 14 kalenderdager, retten til å innfri og plikten banken har til å avslå hvis du sannsynligvis ikke kan betale.

Du har altså ingen rettigheter direkte etter utlånsforskriften, men den bestemmer om du får lånet. Rettighetene dine som låntaker, som angreretten på forbrukslån og retten til å betale ned, finner du i finansavtaleloven.

Hva betyr reglene når du søker lån?

Reglene er de samme hos alle banker som låner ut til forbrukere i Norge, også utenlandske banker som driver her. Forskjellene mellom bankene ligger i egne tilleggskrav og i prisen, ikke i grensene over.

For de fleste merkes forskriften på tre måter. Banken ber om dokumentasjon. Banken sier nei, eller tilbyr et lavere beløp, når tallene ikke går opp. Og forbrukslånet får en løpetid på høyst fem år, med en månedlig betaling som er høyere enn mange regner med.

Før du søker, kan du sjekke deg selv mot de samme kravene:

• Er den samlede gjelden din etter lånet under fem ganger inntekten før skatt?
• Har du nok igjen til mat, bolig og transport hvis renten på all gjelden stiger med 3 prosentpoeng, til minst 7 %?
• Har du kredittkort med rammer du ikke bruker? De teller som fullt utnyttet i stresstesten.
• Har du dokumentasjon på all inntekt, også den som varierer?

Mange spør om forbrukslån kan brukes til å dekke egenkapitalen ved boligkjøp. Forbrukslånet er gjeld som teller i den samme gjeldsgraden og stresstesten, og det er en del av forklaringen på hvorfor bankene ofte sier nei når egenkapitalen er lånt.

Går tallene opp, er neste skritt å sammenligne tilbud på effektiv rente og totalkostnad. Du kan sammenligne renter og vilkår hos långiverne i oversikten vår. Tilbudene er annonser, og hvert tilbud viser långiverens eget representative eksempel.