Trenger penger får ikke lån? Slik forstår du avslaget og hva du kan gjøre nå

Hvorfor får jeg ikke lån?

Et avslag på lån er ikke en vurdering av deg som person. Det er resultatet av en kontroll som långiveren er pålagt å gjøre. Finansavtaleloven § 5-2 krever at långiveren vurderer kredittevnen din grundig før avtalen inngås, og § 5-4 sier at avtalen bare kan inngås hvis vurderingen viser at det er sannsynlig at du kan betale. Er det ikke sannsynlig, har banken plikt til å si nei.

Plikten er ikke bare en formalitet. Etter § 5-5 kan du kreve markedsrente, og vilkår som ellers ville gjelde er ikke bindende, hvis långiveren gir lån i strid med den. Banken har altså en egen grunn til å være forsiktig.

I tillegg kommer utlånsforskriften, som setter faste tallgrenser. De vanligste årsakene til at en søknad stopper, er disse:

• For høy gjeld i forhold til inntekten. Samlet gjeld over fem ganger årsinntekten stopper lånet (§ 6). Det gjelder all gjeld, også studielån og boliglån, ikke bare det nye lånet.
• For lite å leve av etter en renteøkning. Banken skal regne med at renten på all gjeld stiger med 3 prosentpoeng, og minst til 7 %. Etter det skal du fortsatt ha nok til vanlige levekostnader (§ 5).
• Ubrukte kredittrammer. I den samme beregningen regnes kredittkort og andre rammekreditter som fullt utnyttet, selv om du ikke bruker dem.
• Betalingsanmerkninger. En registrert anmerkning om et ubetalt krav veier tungt i kredittvurderingen.
• Inntekt som ikke kan dokumenteres. Forskriften krever at banken dokumenterer opplysninger om inntekten og den samlede gjelden din (§ 4).
• Långiverens egne krav. Hver bank har i tillegg egne vilkår, for eksempel om alder, minsteinntekt eller bosted. De står på bankens nettside.

Regneeksempel: når 60 000 kroner blir for mye

Tenk deg at du tjener 450 000 kroner i året før skatt. Fem ganger inntekten er 2 250 000 kroner. Du har 2 100 000 kroner i boliglån og 120 000 kroner i studielån, til sammen 2 220 000 kroner. Da er det bare 30 000 kroner igjen før grensen. Søker du om 60 000 kroner i forbrukslån, blir samlet gjeld 2 280 000 kroner, og banken skal si nei etter § 6 selv om du har betalt alt i tide. Et lån på 30 000 kroner ville vært innenfor gjeldsgrensen, men må fortsatt bestå stresstesten.

Slik får du vite hva avslaget bygger på

Du har rett til å vite at det blir gjort en kredittvurdering, og at långiveren kan søke i databaser. Blir lånet avslått på grunn av et slikt søk, har du krav på å få vite resultatet (finansavtaleloven §§ 3-29 og 5-3). Be om det skriftlig hvis du ikke har fått det.

Kredittopplysningsloven gir deg mer innsyn. Når et kredittopplysningsforetak har gitt ut opplysninger om deg, skal du samtidig og gratis få en gjenpart som viser hvem som spurte, hva som ble gitt ut og hvor opplysningene kom fra (§ 18). Du kan også gratis be om en oversikt over hva som er gitt ut om deg de siste seks månedene, og få forklart en kredittscore (§ 17).

Den usikrede gjelden din, som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, ser du på gjeldsregisteret.com. Du logger inn med elektronisk ID, for eksempel BankID. Det er de samme tallene bankene ser når de behandler en søknad, og det er her mange oppdager en gammel kortramme de hadde glemt.

Finnes det en måte å få lån uansett?

Nei. Ingen lovlig långiver i Norge kan love deg lån uten å ha vurdert økonomien din. Annonser og nettsider som antyder at hvem som helst kan låne, beskriver noe som ikke finnes. Søk på uttrykket «få lån uansett» fører deg ofte til tjenester du bør være ekstra varsom med.

Det som finnes, er et lite handlingsrom. Utlånsforskriften § 15 lar hver bank gi forbrukslån som bryter ett eller flere av kravene i §§ 5, 6 og 13, men bare for inntil 5 % av verdien av forbrukslånene den innvilger hvert kvartal. Kvoten er bankens egen, og ingen har krav på å få plass i den. Selv innenfor kvoten gjelder avslagsplikten i finansavtaleloven fullt ut.

Får du tilbud om lån fra noen som ikke sjekker økonomien din, eller som tar kontakt via sosiale medier, bør du slå opp foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister. Der ser du om det har tillatelse til å gi lån eller formidle lån i Norge.

Trenger penger får ikke lån: hva kan du gjøre nå?

Begynn med å finne ut hvilket behov lånet skulle dekke. En regning som forfaller, en reparasjon eller et vanlig månedsbudsjett som ikke går opp, krever ulike løsninger. Ofte er et nytt lån ikke det beste svaret, selv om det føles slik.

Snakk med kreditoren før fristen går ut

Mange kreditorer går med på en betalingsavtale eller utsettelse hvis du tar kontakt tidlig. Har kravet gått til inkasso, gjelder egne frister. Et inkassovarsel gir deg minst 14 dager til å betale, og betaler du innen den fristen, kan det ikke kreves salær for inkassoarbeidet (inkassoloven §§ 9 og 17). Det lønner seg å handle i den perioden.

Be om pause på lån du allerede har

Har du forbrukslån, kan banken gi deg en periode uten avdrag når betalingsevnen er midlertidig svekket. Utlånsforskriften § 13 åpner for det. Du betaler fortsatt renter, så lånet blir dyrere, men det kan gi pusterom mens du ordner opp.

Samle dyr gjeld i ett lån

Har du flere dyre lån og kredittkort, kan refinansiering være lov selv når du ikke oppfyller kravene til nye lån. Utlånsforskriften § 14 tillater det så lenge det nye lånet ikke er større enn gjelden det erstatter, og ikke gir høyere samlede kostnader. Er det betalingsanmerkninger som stopper deg, finnes det egne vilkår for lån uten sikkerhet når du har betalingsanmerkning, men de er få og dyre.

Søk sammen med noen, eller still sikkerhet

To inntekter gir ofte et annet resultat i beregningen enn én. Les om hva det innebærer å søke lån sammen med en medsøker, også for den som blir med. Eier du bolig med ledig verdi, kan et lån med pant gi lavere rente og andre krav. Rammekreditt med pant i bolig kan ikke overstige 60 % av boligens verdi, og nedbetalingslån kan gå opp til 90 %. Du kan lese mer om hvordan lån med pant i boligen fungerer før du kontakter banken.

Hvis inkassosakene er grunnen

Inkassoopplysninger om privatpersoner kan tidligst brukes i kredittvurderingen én måned etter at inkassoselskapet har sendt stevning eller begjæring om rettslig inndriving (kredittopplysningsloven § 10). Har du flere krav i gang, er det tryggere å få oversikt før du søker. Vi har samlet hva som gjelder for lån når du har inkassosaker.

Tre ting du bør la være etter et avslag

Ikke dekk hullet med kredittkortet. En kortramme er dyr kreditt, og det du bruker nå, gjør neste søknad vanskeligere. Rammen teller dessuten som fullt utnyttet i stresstesten enten du bruker den eller ikke.

Ikke pynt på søknaden. Banken henter opplysninger om gjelden din fra Gjeldsregisteret og ber om dokumentasjon på inntekten. Uriktige opplysninger blir som regel oppdaget, og de gjør ikke lånet tryggere for deg.

Ikke låne av aktører du ikke kan slå opp. Tilbud i meldinger, på sosiale medier eller fra privatpersoner som lover lån uten spørsmål, bør du sjekke mot Finanstilsynets virksomhetsregister før du oppgir én eneste personopplysning. Seriøse långivere og formidlere står der, og en formidler som verken har tillatelse eller er registrert der, har ikke lov til å formidle lån til forbrukere.

Når gjelden har blitt for tung

Hvis du har fått avslag fordi gjelden allerede er høy, er det et signal du bør ta på alvor. Et nytt lån med høy rente kan gjøre situasjonen verre, Mange som trenger penger får ikke lån i banken og ender opp med dyrere kreditt et annet sted.

NAV økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og når du på telefon 55 55 33 39. Du kan også få hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver på NAV-kontoret der du bor. Rådgiverne kan hjelpe deg med budsjett, forhandle med kreditorer og søke om gjeldsordning.

Gjeldsordning er en lovregulert løsning for den som er varig ute av stand til å betale gjelden sin (gjeldsordningsloven § 1-3). Du søker hos namsfogden i kommunen der du bor, og ordningen varer normalt fem år. Den er krevende, men den gir en vei ut av gjeld som ellers ikke kan betales.

Slik står du sterkere neste gang du skal ta lån

Søker du på nytt med den samme økonomien, er det sannsynlig at du får det samme svaret. Det som endrer utfallet, er endringer i tallene banken regner på:

• Avslutt kredittkort og rammekreditter du ikke bruker. De teller som fullt utnyttet i stresstesten.
• Betal ned små, dyre lån først. Det senker både gjelden og de månedlige utgiftene banken regner med.
• Gjør opp krav som har gitt betalingsanmerkning. Når kravet er betalt, kan anmerkningen ikke lenger brukes i kredittopplysning (kredittopplysningsloven § 24).
• Samle dokumentasjon på inntekten, særlig hvis den varierer eller kommer fra flere kilder.
• Lån mindre. Et lavere beløp eller kortere nedbetalingstid kan være nok til at beregningen går opp.

Husk at opplysninger som hovedregel ikke kan brukes i kredittopplysning i mer enn fire år (kredittopplysningsloven § 21). Gamle forhold får derfor mindre betydning over tid, men bare hvis det ikke kommer nye til.

Hvor går grensen for et forsvarlig lån?

Du trenger ikke vente på banken for å vite om et lån er forsvarlig. Det enkleste spørsmålet å stille seg selv er det samme som banken stiller: hva skjer med budsjettet hvis renten stiger med 3 prosentpoeng? Regn ut den månedlige kostnaden med den høyere renten for all gjelden din, trekk den fra inntekten etter skatt, og se hva som blir igjen til mat, bolig, strøm og transport.

Blir det lite igjen, er avslaget en beskyttelse og ikke et hinder. Blir det god margin, kan avslaget skyldes noe annet, som en betalingsanmerkning, en glemt kortramme eller bankens egne krav. Da er det verdt å be om resultatet av kredittsjekken og rette det som kan rettes.