Medlåntaker: slik kan dere få bedre rente sammen

Hva er en medlåntaker?

Når to personer inngår en kredittavtale sammen, kaller finansavtaleloven dem samskyldnere. I dagligtale heter det medlåntaker eller medsøker. Begge signerer låneavtalen, begge er kunder hos banken, og pengene tilhører dere i fellesskap. Det er den store forskjellen fra en kausjonist, som står utenfor låneavtalen og bare garanterer for den.

Det vanligste er at par søker sammen, men loven stiller ingen krav til forholdet mellom dere. Søsken, en forelder og et voksent barn eller to venner kan også være medlåntakere. Reglene om samskyldnere gjelder så lenge minst én av dere er forbruker.

Felles lån finnes både som boliglån og forbrukslån. Har långiveren et eget felt for medsøker i søknaden, sendes begge søknadene til kredittvurdering samtidig. Gjeldsregisteret oppgir egne nøkkeltall «justert for medlåntakere», noe som tyder på at et felles lån står registrert på begge låntakerne.

Medlåntaker ansvar: delt eller solidarisk?

Mange søker på «medlåntaker ansvar» fordi de lurer på om de bare skylder halvparten. Svaret står i avtalen. Loven krever at den sier hvor stor del av det skyldige beløpet banken kan kreve fra hver av dere (§ 5-17). Står det at hver av dere hefter for hele beløpet, har dere solidarisk ansvar. Da kan banken kreve hele restgjelden fra den av dere som har penger, uansett hvem som brukte dem.

Ansvarsdelen styrer også kredittvurderingen. Banken skal vurdere hver av dere ut fra den delen avtalen sier dere hefter for, også om dere seg imellom har avtalt noe annet. Hefter dere for hele beløpet hver, må banken i prinsippet vurdere om hver av dere kan bære det.

Betaler du mer enn din del, kan du kreve det overskytende tilbake fra den andre. Den retten er like lite verdt som når en kausjonist krever tilbake: Har den andre ikke penger, sitter du med tapet. Derfor bør dere skrive ned hvordan dere fordeler terminbeløpet, og hva som skjer hvis en av dere slutter å betale.

Søke lån med medsøker: når gir det bedre rente?

Renten på et forbrukslån settes ut fra risiko. To inntekter betyr at banken har to kilder å hente betalingen fra, og at lånet blir en mindre del av den samlede økonomien. Det kan gi lavere rente, og det kan gjøre at dere får låne et beløp som én av dere alene ikke ville fått.

Et eget regneeksempel viser hva rentenivået betyr. Dere skal låne 200 000 kroner over fem år. Med 15 % nominell rente, som én av dere kanskje ville fått alene, blir terminbeløpet 4 758 kroner og rentene 85 479 kroner. Med 11 %, som to inntekter kanskje kan gi, blir terminbeløpet 4 348 kroner og rentene 60 909 kroner. Forskjellen er 24 570 kroner. Rentene er bare forutsetninger. Hva dere faktisk får, viser tilbudene.

Det går også an å gjøre søknaden svakere. Har medsøkeren betalingsanmerkninger, mye gjeld eller ustabil inntekt, kan det trekke ned. Søk sammen bare hvis begge bidrar med noe banken legger vekt på. Les om dette ser bankene etter når inntekten er trygd, og om slik får du bankens beste tilbud med eller uten medsøker. Prøv gjerne begge varianter: regn ut terminbeløpet i kalkulatoren med renten fra hvert tilbud.

Slik fungerer en søknad om medsøker forbrukslån

Søknaden om «medsøker forbrukslån» er i praksis to søknader som behandles samlet. Hver av dere oppgir inntekt, gjeld og boutgifter, og hver av dere gir samtykke til kredittvurdering og innhenting av opplysninger fra Gjeldsregisteret. Banken skal fortelle dere at den gjør kredittvurdering, og hver av dere får en gjenpart av kredittopplysningen som blir hentet.

Får dere tilbud, gjelder det begge. Begge skal ha opplysningene i standardskjemaet før dere signerer, og begge må signere. Etter signering har dere 14 dagers angrerett. Banken utbetaler lånet til kontoen dere har oppgitt, og fra da av er dere begge ansvarlige for at terminbeløpet blir betalt.

Har dere allerede hvert deres lån, kan det lønne seg å samle lånene i ett felles lån med lavere rente. Husk at du da også tar på deg ansvar for den andres gamle gjeld.

Rettighetene dine som medlåntaker

Finansavtaleloven gir samskyldnere vern mot å bli overrasket. De viktigste reglene:

• Varsel ved mislighold. Banken skal varsle deg skriftlig hvis den andre ikke betaler, og holde deg orientert etterpå (§ 5-18). Kommer varselet senere enn tre uker etter misligholdet, reduseres ansvaret ditt for beløp som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet (§ 5-21).
• Varsel ved utsettelse. Får den andre utsatt avdrag eller renter i mer enn tre måneder, skal du varsles.
• Opplysninger når du vil. Du kan når som helst kreve å få vite hva hver av dere hefter for, og hva lånet koster (§ 5-19).
• Sikkerhet frigis ikke uten deg. Har lånet sikkerhet, kan banken ikke gi slipp på den uten ditt skriftlige samtykke (§ 5-20).
• Ansvaret krymper. Det reduseres som om lånet ble betalt etter planen, og en betalingsutsettelse du ikke har samtykket i, gjelder ikke for deg etter seks måneder.

Kan man fjerne medlåntaker fra lånet?

Ikke på egen hånd. Låneavtalen er inngått med dere begge, og finansavtaleloven gir ingen av dere rett til å tre ut alene. Å fjerne medlåntaker krever at banken samtykker. Banken vil da kredittvurdere den som blir sittende med lånet, som om det var et nytt lån. Klarer ikke den personen lånet alene, sier banken nei.

Den andre veien er at én av dere tar opp et nytt lån i eget navn og innfrir det felles lånet. Innfrielse er alltid mulig, med renter frem til betalingsdagen. Da forsvinner det felles ansvaret, men den som tar det nye lånet, må oppfylle alle kravene alene.

Ved samlivsbrudd er dette det vanligste problemet. Den som flytter ut, er fortsatt ansvarlig for lånet til banken har samtykket eller lånet er innfridd, selv om dere har avtalt noe annet seg imellom. En avtale mellom dere binder ikke banken.

Slik går dere frem i praksis:

• Be banken om en oversikt over restgjeld og hva hver av dere hefter for.
• Spør skriftlig om banken vil frigjøre den ene, og hva den krever av den som blir igjen.
• Får dere nei, hent tilbud på et nytt lån i navnet til den som skal beholde gjelden.
• Sørg for at det gamle lånet blir innfridd, og be om skriftlig bekreftelse på at det er avsluttet.

Til dere har den bekreftelsen, bør dere fortsette å betale som før. Et ubetalt terminbeløp i overgangsperioden rammer begge, også den som trodde den var ute av lånet. Sett gjerne opp et fast trekk fra en konto begge har innsyn i, så ingen av dere blir overrasket.

Hvordan et felles lån påvirker neste lånesøknad

Et felles lån følger deg også når du senere søker lån alene. Banken ser lånet i Gjeldsregisteret og skal sjekke at samlet gjeld ikke blir mer enn fem ganger årsinntekten din, og at du tåler en renteøkning på tre prosentpoeng, minst 7 %. Hvor mye av det felles lånet som regnes som din gjeld, avhenger av ansvarsdelen i avtalen. Hefter du for hele beløpet, må du regne med at banken teller hele beløpet.

Det betyr mest når du skal kjøpe bolig. Et felles forbrukslån på 200 000 kroner kan redusere hvor mye du får låne til bolig alene, selv om det er den andre som betaler terminbeløpet hver måned. Planlegger en av dere å kjøpe bolig i eget navn, bør det felles lånet være innfridd eller flyttet over først.

Det motsatte gjelder også. En medlåntaker med betalingsproblemer kan gi deg trøbbel, fordi mislighold på et lån du hefter for, også er ditt mislighold. Ender lånet hos inkasso og i rettsapparatet, kan begge få en betalingsanmerkning.

Medlåntaker for barn, foreldre eller venner

Det er vanlig å bli spurt om å stå som medlåntaker for noen som ikke får lån alene, for eksempel et voksent barn med lav inntekt. Spør deg selv hvem som skal bruke pengene. Er svaret «bare den andre», er du i realiteten en garantist, men med svakere vern enn en kausjonist: ingen beløpsgrense ut over ansvarsdelen, ingen tidsgrense og ingen regel om at banken må gå rettslig til verks mot den andre først.

Er du pensjonist eller har en stram økonomi selv, skal banken også vurdere om du kan bære din del. Det er en beskyttelse, men ikke en garanti for at lånet er klokt for deg. Si heller nei enn ja hvis du ikke kan betale lånet alene.

Medlåntaker eller kausjonist?

Begge rollene gir banken mer sikkerhet, men de har ulike rettigheter. En medlåntaker får del i pengene og hefter fra første forfall. En kausjonist får ingenting, kan først kreves etter at banken har gått rettslig til verks mot låntakeren, og ansvaret har en tidsgrense på ti år. Skal du bare hjelpe noen å få lån, uten selv å bruke pengene, er kausjon ofte den rollen som passer best. Skal dere begge bruke pengene, er det mest ryddig å stå som medlåntakere. Les mer om ansvaret i hovedartikkelen om et forbrukslån og hva det koster.