Kredittkort uten kredittsjekk: finnes det, og hva kan du bruke i stedet?

Finnes det kredittkort uten kredittsjekk?

Nei, ikke lovlige. Et kredittkort er en kredittavtale, og finansavtaleloven § 5-2 krever at kortutstederen gjør en grundig vurdering av om du kan betale før avtalen inngås, ved behov med opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. Viser vurderingen at du sannsynligvis ikke klarer å betale, skal banken avslå (§ 5-4). Bryter banken pliktene, kan du etter § 5-5 kreve markedsrente, og vilkår som ellers ville gjelde, er ikke bindende.

Det er altså ikke bankene som er strenge. Det er loven som krever vurderingen, og Finanstilsynet skriver i veiledningen sin at plikten gjelder uavhengig av utlånsforskriften. Et tilbud om kredittkort uten kredittsjekk betyr derfor én av tre ting: at det ikke er et kredittkort, at aktøren bryter loven, eller at «uten kredittsjekk» er et ord i en annonse som ikke stemmer med det som faktisk skjer.

Kredittsjekken er heller ikke noe som skjer i det skjulte. Du skal få vite at den blir gjort, og du får en gratis kopi av kredittopplysningen med hvem som spurte og hvilke opplysninger som ble gitt (kredittopplysningsloven § 18). Vil du forstå hva banken ser, har vi forklart hvordan en kredittsjekk fungerer når du søker lån eller kort.

Hva betyr grensen på 30 000 kroner?

Mange har hørt at små kort er unntatt fra reglene. Det stemmer delvis. Utlånsforskriften gjelder ikke når en bank innvilger et kredittkort og dine samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner (§ 3). Da gjelder ikke forskriftens faste krav om at samlet gjeld maks kan være fem ganger inntekten, eller at du må tåle 3 prosentpoeng høyere rente.

Men finansavtaleloven gjelder fortsatt. Banken skal vurdere om du kan betale, og si nei hvis det er usannsynlig. Den forskjellen er viktig: under 30 000 kroner har banken litt mer frihet i hvordan den vurderer deg, men den kan ikke la være å vurdere deg.

Grensen gjelder også de samlede rammene, ikke ett kort. Har du allerede et kort med 20 000 kroner i ramme og søker om et nytt med 15 000, er du over grensen, og forskriften gjelder.

«Kredittkort lett å få»: hva bankene faktisk krever

Søket «kredittkort lett å få» handler som regel om én ting: å finne kortet med lavest krav. Det finnes ikke noe kort som er lett å få i den forstand at vurderingen hoppes over, og markedsføring av kreditt kan ikke fremheve lav terskel eller at kreditten er lett tilgjengelig (finansavtaleforskriften § 3-5). Men kravene varierer. Disse oppgir de fem kortutstederne vi har sjekket på sine egne sider:

• Bank Norwegian: over 18 år og ingen betalingsanmerkninger. Ingen fast inntektsgrense er oppgitt.
• Instabank: fylt 23 år, ingen betalingsanmerkninger og minst 250 000 kroner i bruttoinntekt.
• Morrow Bank: fylt 20 år, folkeregistrert i Norge og ingen aktive betalingsanmerkninger.
• Resurs Bank: fylt 20 år, fast inntekt, ingen betalingsanmerkninger og folkeregistrert i Norge.
• TF Bank: minst 18 år, norsk adresse og ingen aktive inkassosaker eller betalingsanmerkninger.

At en bank ikke oppgir en inntektsgrense, betyr ikke at inntekten er uten betydning. Den inngår i kredittvurderingen hos alle. Det betyr bare at banken ikke har satt et fast tall som første filter. Rente, gebyrer og vilkår for kortene vi omtaler, finner du samlet i vår gjennomgang av kredittkort.

Kredittkort uten inntekt: går det?

Svært sjelden. Banken skal vurdere om du kan betale tilbake det du bruker, og uten inntekt er det vanskelig å vise. Det gjelder også om du har penger på konto, fordi bankene vurderer betalingsevne over tid, ikke saldoen i dag. Har du inntekt som ikke er lønn, for eksempel trygd, pensjon eller stipend, teller den, men den må kunne dokumenteres.

Er du hjemmeværende med felles økonomi med en partner, kan det være partneren som bør ha kortet, eventuelt med et ekstrakort til deg. Resurs Bank tilbyr for eksempel ekstrakort for 50 kroner som engangsavgift. Husk at det er hovedkortholderen som er ansvarlig for gjelden.

Kort for studenter og unge

Mange søker etter «kredittkort student» fordi de vil ha et kort til netthandel eller reiser. Alderen er det første filteret: Bank Norwegian og TF Bank tar imot søknader fra 18 år, Morrow Bank og Resurs Bank fra 20 år, og Instabank fra 23 år. Inntekten er det andre. Studielånet fra Lånekassen står ikke i Gjeldsregisteret, men det er gjeld du må oppgi, og banken kan be om dokumentasjon.

Som student er det lurt å be om en lav ramme. En ramme på 10 000 kroner er lettere å forsvare i kredittvurderingen enn 50 000, og den gjør mindre skade når du senere skal søke boliglån. Rammen regnes da som fullt brukt i bankens stresstest, uansett om du skylder noe. Trenger du kortet mest for å handle på nett eller bestille hotell, kan et vanlig bankkort fra banken din gjøre samme jobb.

Alternativene: bankkort og forhåndsbetalt kort

Trenger du et kort å betale med, men ikke kreditt, finnes det to lovlige løsninger uten kredittvurdering.

Bankkort (debetkort)

Et bankkort er knyttet til brukskontoen din og trekker pengene derfra. De fleste bankkort i Norge er samtidig Visa- eller Mastercard-kort, og kan brukes på nett og i utlandet. Fordi du bruker dine egne penger, er det ingen kreditt å vurdere. Finansavtaleloven § 4-1 sier at en bank ikke uten saklig grunn kan avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår. Når du er forbruker, skal en forespørsel om betalingskonto avgjøres senest ti virkedager etter at banken har fått de opplysningene den trenger. Banken kan likevel avvise deg av blant annet hvitvaskingsgrunner.

Forhåndsbetalt kort

Et forhåndsbetalt kort fylles med penger på forhånd, og du kan bare bruke det som står på kortet. Det kan være et gavekort, et reisekort eller et kort til barn og unge. Siden det ikke er kreditt, gjør utstederen ingen kredittvurdering, men den skal fortsatt kjenne kunden sin. Les prislisten: forhåndsbetalte kort kan ha gebyr for påfylling, uttak eller månedlig bruk, og noen har grenser for hvor mye som kan stå på kortet. Sjekk at utstederen har tillatelse i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Begge alternativene har en ulempe: du får ikke rentefri kreditt, og du får ikke kredittkortets reiseforsikring eller muligheten til å kreve pengene tilbake fra kortutstederen hvis selgeren ikke leverer. For mange er det likevel tryggere enn en kreditt de ikke har råd til.

Har du fått avslag?

Har du fått nei på grunn av opplysninger i en database, har du krav på å få vite resultatet av søket. Det er nyttig, fordi du da ser om avslaget skyldes en betalingsanmerkning, gjeld i Gjeldsregisteret eller noe annet. Sjekk gjelden din selv på gjeldsregisteret.com med BankID.

En betalingsanmerkning kan ikke brukes i kredittopplysning etter at kravet er betalt, og som hovedregel ikke i mer enn fire år. Har du en anmerkning og trenger et kort, har vi samlet dine alternativer når du har betalingsanmerkning. Har du ingen anmerkning, men en svak score, finner du konkrete grep for å øke kredittscoren over tid.

Ikke søk hos mange banker på rad etter et avslag. Hver søknad gir en ny kredittsjekk, og svaret blir sjelden et annet når økonomien er den samme. Bruk heller tiden på å finne ut hva som utløste avslaget, rett opp feil i opplysningene om deg, og søk igjen når noe faktisk har endret seg, for eksempel inntekten eller gjelden.

Hvorfor kredittvurderingen også beskytter deg

Det er lett å se kredittsjekken som et hinder. Men regelen finnes fordi kredittkort er dyr kreditt. Hos de fem kortutstederne i oversikten over ligger den effektive renten i eksemplene deres et sted mellom 22,85 og 28,77 prosent per år. Får du et kort du ikke har råd til, og saldoen blir stående, kan en liten ramme bli en gjeld som tar år å betale ned.

Loven legger ansvaret på banken. Gir den deg kreditt uten å vurdere økonomien din, eller selv om vurderingen viste at du ikke kunne betale, kan du kreve at renten settes ned til markedsrente, og vilkår som ellers ville gjelde, er ikke bindende (finansavtaleloven § 5-5). En aktør som tilbyr kredittkort uten kredittsjekk, tar altså en risiko som en seriøs bank ikke tar. Det er en god grunn til å holde seg unna.

Avslaget er heller ikke en dom over deg. Det sier at økonomien din akkurat nå ikke passer til den kreditten du søkte om. Ofte er det rammen som er for høy, eller gjeld du har fra før. Søker du om en lavere ramme etter at du har sagt opp gamle kort og betalt ned noe gjeld, kan svaret bli et annet. Grensen på 30 000 kroner i samlede rammer er da et nyttig mål å holde seg under.

Får du et vanlig kredittkort etter en kredittvurdering, er det rentene som avgjør hva kortet koster. Les mer om hvordan renten på kredittkort fungerer.

Faresignaler i tilbud om kort og kreditt

Tilbud om kort uten noen vurdering dukker opp i annonser, på sosiale medier og i meldinger. Vær ekstra varsom hvis tilbudet:

• ber deg betale et gebyr før du får kortet eller kreditten,
• ber om BankID-koden din eller vil at du skal logge inn for noen andre,
• kommer fra en aktør du ikke finner i Finanstilsynets virksomhetsregister,
• lover kreditt uansett økonomi.

Sliter du med å få endene til å møtes og ser etter kreditt for å betale regninger, er et nytt kort sjelden løsningen. NAV økonomi- og gjeldsrådgivning gir gratis råd på telefon 55 55 33 39.