Låne penger på nett: slik søker du trygt med BankID

Hva betyr det å låne penger på nett?

Når folk snakker om nettlån, mener de som regel et vanlig forbrukslån uten sikkerhet som søkes, signeres og utbetales uten at du møter noen. Å låne penger online og å låne penger på nett er det samme. Lånet er ikke en egen type, og det har ingen egne regler. Finansavtaleloven gjelder på samme måte som når du sitter i en bankfilial: banken må vurdere økonomien din, gi deg standardskjemaet før du signerer, og du har angrerett etterpå.

Det som er annerledes, er at du gjør jobben selv. Du må finne aktøren, sjekke at den er seriøs, lese vilkårene og sammenligne tilbudene uten at noen sitter på andre siden av bordet. Det er der de fleste feilene skjer, og det er derfor denne siden handler mer om hvordan du søker trygt enn om hvor du søker.

Lån på nett kommer fra tre typer aktører: banker som bare finnes på nett, vanlige banker med nettsøknad, og låneformidlere som sender søknaden din videre til flere banker. Alle tre må ha tillatelse eller være registrert hos Finanstilsynet.

Slik ser du at nettsiden er trygg

Det er lett å lage en nettside som ser ut som en bank. Før du oppgir fødselsnummer, inntekt eller kontonummer, bør du gå gjennom disse punktene:

• Søk opp aktøren i Finanstilsynets virksomhetsregister. Finanstilsynet råder forbrukere til bare å låne av foretak som har tillatelse til å yte lån, og alle slike står i registeret. Er det en formidler, skal den også stå der, med tillatelse eller registrering.
• Finn organisasjonsnummer og adresse. En seriøs aktør oppgir hvem den er. Mangler dette, er det et faresignal i seg selv.
• Se etter effektiv rente og et eksempel. All markedsføring av lån skal vise effektiv rente, lånebeløp, løpetid og totalbeløp i form av et representativt eksempel, og opplyse om hvem som er långiver (finansavtaleforskriften § 3-4).
• Vær skeptisk til fart og enkelhet. Det er forbudt å markedsføre kreditt ved å fremheve hvor raskt du får penger eller svar, eller at det er enkelt å få lån (finansavtaleforskriften § 3-5). Gjør en side det, følger den ikke reglene.
• Betal aldri noe på forhånd. Kostnadene ved et lån trekkes fra lånet eller betales med avdragene. Blir du bedt om å betale et gebyr, en forsikring eller et «depositum» før pengene kommer, er det sannsynligvis svindel.

Lån mellom privatpersoner på sosiale medier er en egen risiko. Finanstilsynet har stanset flere Facebook-sider som formidlet lån mellom forbrukere uten å være registrert, og skriver at det verken er trygt å gi eller ta opp lån via slike sider.

Lenker i SMS og e-post

Markedsføring av lån på SMS eller e-post krever at du har samtykket på forhånd (markedsføringsloven § 15). Får du en melding om lån du ikke har bedt om, bør du ikke klikke på lenken. Skriv heller inn adressen til banken selv, eller søk den opp i virksomhetsregisteret.

BankID: hva du godtar når du logger inn og signerer

BankID brukes til tre ting i en lånesøknad. Først logger du inn, slik at aktøren vet hvem du er. Deretter gir du samtykke til at banken kan hente opplysninger om deg, blant annet fra Gjeldsregisteret og fra kredittopplysningsforetak. Til slutt signerer du låneavtalen. Signaturen er like bindende som en underskrift på papir.

Les derfor hva du samtykker til før du godkjenner. Samtykket til Gjeldsregisteret kan du se og administrere selv på gjeldsregisteret.com. Banken kan bare se den usikrede gjelden din når den behandler en konkret søknad. Når et kredittopplysningsforetak gir ut opplysninger om deg, får du automatisk en kopi som viser hvem som spurte.

Gi aldri koden eller passordet ditt til noen, heller ikke til noen som sier de ringer fra banken. Ingen seriøs långiver trenger dem for å behandle søknaden din. Vil du vite mer om hvordan signeringen foregår og hva du kan gjøre uten BankID, kan du lese om lån med BankID.

Kredittsperre: et vern mot lån i ditt navn

Er du redd for at noen skal ta opp lån i ditt navn, kan du sette kredittsperre. Den er gratis, settes hos hvert kredittopplysningsforetak med elektronisk ID, og gjør at det ikke kan lages kredittvurderinger av deg der (kredittopplysningsloven § 16). Sperren gjelder ikke bankers risikovurdering eller inkassoselskapers inndriving, så den beskytter mot nye lån i ditt navn, ikke mot krav du allerede har. Skal du selv søke lån, må du oppheve sperren først, og kan sette den på igjen etterpå. Datatilsynet har en oversikt over hvordan du gjør det.

Lån 50000 på dagen: hva er realistisk?

Mange som søker på lån 50000 på dagen, har en konkret regning som må betales. Det er forståelig, men tidspunktet for utbetaling er det du har minst kontroll over. Før pengene kan komme, må banken ha gjort kredittvurderingen, eventuelt fått dokumentasjon fra deg, og du må ha signert. Utbetalingen skjer på virkedager.

Om pengene kommer samme dag, avhenger derfor mest av om søknaden er komplett, om saken går til manuell behandling, og hvilken dag og tid du signerer. Långiverne er forsiktige med å love noe. Morrow Bank skriver for eksempel at utbetaling vanligvis skjer innen 1–2 virkedager.

Viktigere enn tidspunktet er prisen. Et lån på 50 000 kroner koster det samme om pengene kommer i dag eller på torsdag. Se hva et lån på 50 000 kroner koster i måneden med ulike nedbetalingstider før du søker. Og spør deg selv om regningen virkelig må betales i dag. Ofte kan det være billigere å be den du skylder om noen ukers utsettelse.

Hva koster det å låne 50 000 kroner?

Tabellen viser et eget regneeksempel med 13 % nominell rente uten gebyrer. Den samme renten gir svært ulik totalpris avhengig av hvor lenge du bruker på å betale tilbake. Over ett år betaler du 3 590 kroner i renter. Over fem år betaler du over 18 000 kroner, fem ganger så mye, selv om månedsbeløpet er en firedel.

Gebyrer gjør forskjellen større. Med 950 kroner i etableringsgebyr og 45 kroner i termingebyr over tre år stiger den effektive renten fra 13,80 % til 17,48 %, og du betaler 63 219 kroner totalt i stedet for 60 649. På små lån er gebyrene en stor del av prisen, og derfor er effektiv rente det eneste tallet du kan sammenligne på.

Nominell rente på forbrukslån varierer mye. Bank Norwegian oppgir 9,99 % til 18,99 %, og TF Bank 9,4 % til 22,9 %. Renten du får, settes etter kredittvurderingen.

Hvor mye kan du låne?

Hvor mye en bank kan låne deg, er regulert. Samlet gjeld, også boliglån, kan ikke bli mer enn fem ganger årsinntekten din. Du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden, og banken skal regne med minst 7 % rente. Kredittkortrammer teller som brukt, selv om saldoen er null.

Vil du vite hvor du ligger før du søker, kan du bruke kalkulatoren vår: hvor mye kan jeg låne? Regn ut lånerammen din ut fra inntekt og gjeld. Den gir deg et anslag, ikke et svar fra banken.

Slik søker du, steg for steg

Søknaden er lik hos de fleste. Du oppgir hvor mye du vil låne og over hvor lang tid, inntekten din, gjelden du har, boutgiftene og hvor mange du forsørger. Så logger du inn med BankID og samtykker til at banken henter opplysninger. Får du et tilbud, kommer det med et europeisk standardskjema som viser effektiv rente, totalbeløp og alle kostnader. Først når du har lest det og signert, er lånet ditt.

Vi har en egen gjennomgang av hele prosessen, med dokumentene du bør ha klare: søk forbrukslån steg for steg.

Bruker du en låneformidler, sendes søknaden til flere banker samtidig. Du får tilbud fra dem som vil gi deg lån, og velger selv. Det gir flere tilbud å sammenligne, men hver bank gjør sin egen vurdering, og avtalen inngås med banken, ikke med formidleren.

Når du har signert: angrerett og innfrielse

Du har 14 dagers angrerett på et forbrukslån, også når du har signert på nett. Fristen løper fra avtalen er inngått, eller fra du fikk vilkårene, hvis det skjer senere. Bruker du angreretten, betaler du tilbake beløpet med rente for dagene du hadde pengene, senest 30 dager etter at du ga beskjed.

Etter angrefristen kan du fortsatt betale tilbake hele eller deler av lånet når du vil. Du betaler da renter og kostnader bare frem til betalingsdagen. Finner du et billigere lån, kan du altså bytte.